§ 5-1. Innskuddsplanen: alminnelige regler
- Foretaket fastsetter innskuddsplanen, og den gjelder alle medlemmer i ordningen.
- Foretaket betaler inn hvert år, og innskuddet kan justeres med 25 prosent hvis planen tillater det.
- Medlemmene kan pålegges egne innskudd etter § 5-6.
§ 5-1. Alminnelige regler
Paragrafen er startpunktet for kapittelet om innskuddsplanen, som er planen for hvor mye som skal settes av til pensjon for medlemmene. Det er foretaket, altså arbeidsgiveren, som fastsetter planen, innenfor rammene som loven og forskrifter gir. Planen skal gjelde for alle som er medlemmer i ordningen.
Hvert år skal foretaket betale inn innskudd for medlemmene slik planen bestemmer. Planen kan åpne for at innskuddet i et enkelt år settes opp eller ned med 25 prosent i forhold til det som ellers gjelder. Det krever at selve planen har en slik regel. Planen kan også bestemme at medlemmene selv skal betale inn til ordningen. Da gjelder § 5-6, som setter tak på 4 prosent av lønnen, og medlemmets innskudd kan ikke bli større enn arbeidsgiverens innskudd for samme person. Planen må si hvordan medlemmene skal betale.
Planen kan endres etter reglene som gjelder for endring av regelverket.
De neste paragrafene fyller ut rammene. Forholdsmessighetsprinsippet (§ 5-2) krever at innskuddene ikke utgjør en større andel av lønnen for de høytlønte enn for de lavtlønte, med visse unntak. § 5-3 lister opp måter å regne ut innskuddet på, blant annet som et fast beløp per medlem eller en prosent av lønnen. § 5-4 lar Kongen sette grenser for hvor store innskuddene kan bli i et år. § 5-5 forklarer hvilken lønn som skal legges til grunn, og § 5-6 regulerer medlemmenes egne innskudd.
Eksempel: Innskuddsplanen sier at foretaket betaler en fast prosent av lønnen til hvert medlem. Planen åpner også for at innskuddet kan settes opp eller ned med 25 prosent i et år. Foretaket kan da bruke denne muligheten i et enkelt år uten å endre selve planen.