Kan arbeidsgiveren gi lederne bedre pensjon enn oss andre?
Nei, arbeidsgiveren kan ikke gi lederne bedre pensjon enn andre ansatte ved å gi dem en høyere sats i samme innskuddspensjonsordning. Innskuddsplanen skal gjelde for alle arbeidstakere som er med i ordningen, og innskuddene skal ikke utgjøre en større del av lønnen for høytlønte enn for lavtlønte. Unntaket er et tilleggsinnskudd for lønn mellom 7,1 og 12 G, som gjelder alle med lønn i det området. Lederne kan likevel få mer i kroner, fordi lønnen deres er høyere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Dette gjelder innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven. Her ser du hva loven sier om forskjellsbehandling mellom ansatte i samme ordning, og hva arbeidsgiveren kan gjøre i stedet.
Én innskuddsplan for alle i ordningen
Innskuddsplanen fastsettes av foretaket, men den skal gjelde for alle arbeidstakere som omfattes av pensjonsordningen (innskuddspensjonsloven § 5-1). Planen angir hvor mye arbeidsgiveren betaler inn, og den kan ikke ha en egen sats for ledergruppen alene.
Pensjonsordningen skal i utgangspunktet omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 13 år. Ledere er arbeidstakere som alle andre, og de skal være med på de samme vilkårene.
Bedre pensjon til ledere? Høytlønte kan ikke få større andel av lønnen
Loven setter et prinsipp om forholdsmessighet. Innskuddsplanen skal være slik at innskuddene ikke utgjør en større del av lønnen for høytlønte enn for lavtlønte (§ 5-2). Har dere en sats på 5 prosent, kan ikke økonomisjefen få en høyere sats på hele lønnen bare fordi hun er leder.
Det finnes ett unntak. Innskuddsplanen kan bruke en prosentsats for lønn inntil 12 G og i tillegg et tilleggsinnskudd i prosent for lønn mellom 7,1 og 12 G. Dette er en trapp, og den gjelder for alle med lønn i området, ikke bare for ledere. Begrunnelsen er at folketrygden bare gir pensjon for lønn opp til 7,1 G, slik at det er mer å dekke for dem som tjener mer.
For lønn over 12 G kan det ikke betales innskudd i ordningen. Det gjelder også for lederne.
Hva et høyt lønnsnivå gjør med innskuddet
Lønnen avgjør hvor mange kroner som settes av, og det er den som skiller ledere fra andre. Har en leder dobbelt så høy lønn som en saksbehandler, får hun nesten dobbelt så høyt innskudd i kroner med samme sats. Lønnsforskjeller gir derfor pensjonsforskjeller selv i en ordning som behandler alle likt. Det er også satt øvre grenser for hvor mye som kan betales inn per år, og de gjelder alle.
Hva arbeidsgiveren ellers avtaler med en leder, for eksempel høyere lønn, er et eget spørsmål. Loven om innskuddspensjon regulerer innskuddene i selve pensjonsordningen.
Parallelle ordninger og andre pensjonsordninger
Et foretak kan ha to ordninger samtidig, for eksempel en innskuddsordning og en ytelsesbasert ordning, men ingen ansatt kan være medlem av begge. Reglene setter rammer for slike parallelle ordninger (§ 2-10):
- Alderspensjonsytelsene i ordningene skal stå i et rimelig forhold til hverandre.
- Urimelig forskjellsbehandling av grupper av arbeidstakere skal unngås.
- Rett til uførepensjon og ytelser til etterlatte skal være utformet på samme måte.
Hver enkelt arbeidstaker har rett til å velge hvilken ordning hun vil være med i (§ 2-11). Regelverket kan likevel bestemme at fagforeningen velger for sine medlemmer. Det skal også stå i regelverket hvilken ordning du havner i hvis du ikke velger noe.
Arbeidstakere som er medlem av en annen kollektiv pensjonsordning som arbeidsgiveren betaler til, og som gir ytelser av minst tilsvarende verdi, skal etter forskriften unntas fra innskuddsordningen. Eksempler er Statens pensjonskasse og private pensjonskasser. Unntaket må gjelde alle grupper som har medlemskap i den andre ordningen, og saken skal forelegges styringsgruppen. Finanstilsynet avgjør om ytelsene er minst tilsvarende. Reglene står i forskrift til innskuddspensjonsloven.
Hva du kan gjøre hvis du mistenker forskjellsbehandling
Alle arbeidstakere skal få en skriftlig oversikt over regelverket for ordningen og innskuddsplanen (§ 2-7). Be om den. Der kan du se hvilken sats som gjelder for deg og om det finnes ulike satser.
Foretak med 15 eller flere medlemmer i ordningen skal ha en styringsgruppe på minst tre personer, og minst én av dem er valgt av og blant medlemmene. Regelverket skal behandles av styringsgruppen før det vedtas eller endres, og gruppen uttaler seg om hvordan ordningen praktiseres (§ 2-6). Dere kan ta spørsmålet dit.
Finanstilsynet fører tilsyn med pensjonsordninger. Finner tilsynet at en ordning er eller forvaltes i strid med loven eller forskriften, kan det pålegge institusjonen og foretaket å rette opp forholdet innen en frist (§ 2-9).
Torbjørn og Ragnhild
Et ingeniørfirma har en innskuddsordning med 6 prosent av lønn inntil 12 G og et tilleggsinnskudd på 10 prosent for lønn mellom 7,1 og 12 G. Fra 1. mai 2026 er 7,1 G 969 498 kroner.
Ragnhild jobber på lageret og tjener 430 000 kroner. Hennes innskudd er 6 prosent, altså 25 800 kroner. Hun har ingen lønn over 7,1 G.
Torbjørn er daglig leder og tjener 1 400 000 kroner. Han får 6 prosent av hele lønnen, 84 000 kroner. I tillegg får han 10 prosent av lønnen over 7,1 G, altså av 430 502 kroner, som er 43 050 kroner. Samlet innskudd er 127 050 kroner. Det utgjør om lag 9,1 prosent av lønnen hans.
Dette er lovlig fordi tilleggsinnskuddet gjelder alle med lønn over 7,1 G. Hadde Ragnhild tjent 1 400 000 kroner, fikk hun det samme som Torbjørn.
Hadde firmaet derimot satt en regel om at ledere får 12 prosent av lønnen, mens andre får 6 prosent, ville ikke innskuddsplanen vært i samsvar med loven. Planen skal gjelde for alle i ordningen, og innskuddene skal ikke utgjøre større del av lønnen for høytlønte enn for lavtlønte, utenom trappen.
Kort oppsummert
- I samme innskuddspensjonsordning skal innskuddsplanen gjelde for alle arbeidstakere som er med.
- Innskuddene skal ikke utgjøre en større del av lønnen for høytlønte enn for lavtlønte, bortsett fra tilleggsinnskuddet for lønn mellom 7,1 og 12 G, som gjelder alle.
- Ledere kan få høyere innskudd i kroner fordi lønnen er høyere, men ikke bedre pensjon i form av en høyere sats for å være ledere.
- Det kan ikke betales innskudd for lønn over 12 G, og de samme øvre grensene gjelder alle.
- Parallelle ordninger krever rimelig forhold mellom ytelsene og at urimelig forskjellsbehandling av grupper unngås.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.