§ 86. Forholdet til eldre virksomheter

§ 86 avklarer hvordan loven virker på virksomhet som allerede var i gang da forurensningsloven trådte i kraft. Første ledd slår fast at loven gjelder også for slik eldre virksomhet, og at opprydningsplikten i § 37 gjelder selv om den ulovlige forsøplingen etter § 28 skjedde før loven kom. Andre ledd bygger en bro til det gamle regelverket: har virksomheten fra før en tillatelse etter vassdragsloven, granneloven eller vannvernloven, kan den bruke denne i stedet for å søke etter § 11. Tredje ledd lar virksomhet som verken trengte tillatelse etter det gamle regelverket eller etter et avholdt granneskjønn, fortsette uten tillatelse etter § 11 - men forurensningsmyndigheten kan likevel bestemme at slik virksomhet ikke lenger er lovlig etter et bestemt tidspunkt, dersom den fortsatt mangler tillatelse.

I praksis betyr overgangsreglene at eldre anlegg og virksomheter ikke automatisk må søke om ny tillatelse bare fordi en ny lov trådte i kraft, så lenge de allerede hadde et gyldig grunnlag. Samtidig gir tredje ledd forurensningsmyndigheten et verktøy til å rydde opp i gamle unntak over tid, ved å sette en frist for når slik virksomhet må søke tillatelse etter § 11 for å fortsette lovlig, jf. også kravene til avfallsanlegg i § 29. Plikten til opprydding etter § 37 gjelder uansett når forsøplingen fant sted, slik at forurensningsmyndigheten ikke er avskåret fra å gi pålegg om fjerning av gammelt avfall som ble etterlatt i strid med § 28.

§ 86 hører til de avsluttende bestemmelsene i kapittel 12, sammen med § 87 om at eldre forskrifter og enkeltvedtak fortsatt gjelder til de blir endret, § 88 om departementets gjennomføringsforskrifter, § 89 om ikrafttredelse og § 90 om opphevelse og endringer i annet lovverk. Den generelle plikten til å unngå forurensning i § 7 og forbudet mot forsøpling i § 28 er de samme reglene som eldre virksomhet nå må forholde seg til, selv om den startet driften før loven gjaldt.