§ 7. Grunnplikten: forbud mot forurensning

Forurensningsloven·LOV-1981-03-13-6

Kort oppsummert

Ingen kan ha, gjøre eller sette i gang noe som gir fare for forurensning, uten unntak i loven eller egen tillatelse.
Den ansvarlige må hindre, stanse eller begrense forurensning, og bøte på skader, så langt tiltakene er rimelige.
Tiltaksplikten kan gjelde selv ved tillatt forurensning, hvis det er åpenbart at tillatelsen eller forskriften kunne vært omgjort.
Forurensningsmyndigheten kan sette en frist for gjennomføring av tiltak, og bestemmelsen er selve grunnlaget for mange andre regler i loven.

Lovteksten ordrett

§ 7. Plikt til å unngå forurensning

Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11.

Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås.

Bestemmelsen i annet ledd gjelder også forurensning som er tillatt etter § 11 dersom det er åpenbart at vedtaket kan omgjøres etter § 18 første ledd nummer 1 eller 2. Tilsvarende gjelder dersom det av samme grunner er åpenbart at det etter § 9 tredje ledd kan gjøres unntak fra forskrift som tillater forurensning.

Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å treffe tiltak etter annet ledd første til tredje punktum innen en nærmere angitt frist.

Kilde: Lovdata — Forurensningsloven § 7

Hva betyr dette?

§ 7 er selve grunnplikten i forurensningsloven. Utgangspunktet er strengt: ingen kan ha, gjøre eller sette i gang noe som medfører fare for forurensning, med mindre det følger av unntakene i § 8 eller § 9, eller det finnes en tillatelse etter § 11. Forbudet slår altså inn allerede når det er fare for forurensning, ikke først når utslippet faktisk skjer. Andre ledd legger en handlingsplikt på den ansvarlige: oppstår det fare for ulovlig forurensning, må vedkommende sette i verk tiltak for å hindre den, og har forurensningen allerede skjedd, må den stanses, fjernes eller begrenses. Den ansvarlige skal også bøte på skader og ulemper som følger av selve forurensningen eller av tiltakene mot den, men bare i den grad tiltakene er rimelige sett i forhold til det man vil unngå.

Tiltaksplikten i andre ledd gjelder normalt ikke forurensning som faktisk er tillatt. Men er det åpenbart at en tillatelse kunne blitt omgjort, for eksempel fordi skaden viser seg mye større enn ventet, eller at det klart kunne gjøres unntak fra en forskrift som ellers tillater utslippet, slår tiltaksplikten inn likevel. Har myndigheten satt en frist for å rette opp forholdet og den ansvarlige ikke handler, kan forurensningsmyndigheten selv gripe inn og pålegge tiltak innen en bestemt tid. Tenk deg en virksomhet som har tillatelse til et utslipp, men der det plutselig blir klart at skadene på miljøet er langt verre enn forutsatt - da kan plikten til å begrense skaden gjelde selv om tillatelsen formelt fortsatt står.

§ 7 er selve navet i loven og henger sammen med en rekke andre bestemmelser. § 8 og § 9 avgrenser hva som er tillatt uten særskilt tillatelse, mens § 11 gir den ordinære hjemmelen for å søke om tillatelse til forurensende virksomhet. § 18 regulerer når en tillatelse kan omgjøres, noe som er avgjørende for om tiltaksplikten etter § 7 tredje ledd slår inn. Plikten etter § 7 er også selve grunnlaget for en rekke andre bestemmelser i loven: den ligger til grunn for reglene om virksomhet på kontinentalsokkelen, om aksjoner mot akutt forurensning, om myndighetens egen gjennomføring av tiltak, om bruk av annens eiendom for å bekjempe forurensning, om straffansvar og overtredelsesgebyr, om anmodning ved miljøskader, og om forholdet til eldre virksomheter.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i forurensningsloven →