§ 85. Forholdet til forvaltningsloven og tjenesteloven

Forurensningsloven·LOV-1981-03-13-6

Kort oppsummert

Forvaltningsloven gjelder for saksbehandlingen etter forurensningsloven, men lovens egne særregler går foran.
Klagegangen følger forvaltningsnivåene: departementet over Miljødirektoratet, Miljødirektoratet over statsforvalteren, og egne regler for kommunale vedtak.
Forurensningsmyndigheten og departementet kan gi utfyllende forskrifter om saksbehandlingen av tillatelser, blant annet om frister og kunngjøring.
Unntak fra tjenestelovens fristregel krever tvingende allmenne hensyn.

Lovteksten ordrett

Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i loven her.

Departementet er klageinstans over vedtak truffet av Miljødirektoratet. Miljødirektoratet er klageinstans over vedtak truffet av statsforvalteren. For vedtak truffet av kommunen gjelder forvaltningsloven § 28 annet ledd, med unntak av vedtak etter § 47 hvor statsforvalteren er klageinstans. Departementet kan fastsette en annen klageinstans enn det som følger av dette ledd og hvem klage over vedtak truffet av privat rettssubjekt skal gå til.

Forurensningsmyndigheten kan gi utfyllende forskrifter om saksbehandlingen av søknader etter § 11, herunder om hvem søknaden skal forelegges for, kunngjøring av søknader og tillatelser og om betaling av kunngjøringen.

Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for søknad om tillatelse etter kap. 3, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.

Kilde: Lovdata — Forurensningsloven § 85

Hva betyr dette?

§ 85 regulerer forholdet mellom forurensningsloven og de generelle reglene i forvaltningsloven og tjenesteloven. Første ledd fastsetter at forvaltningsloven gjelder for saksbehandlingen, men at forurensningslovens egne særregler går foran der de finnes. Andre ledd bestemmer klagegangen: departementet er klageinstans for vedtak fra Miljødirektoratet, og Miljødirektoratet er klageinstans for vedtak fra statsforvalteren. For vedtak truffet av kommunen gjelder i stedet forvaltningsloven § 28 andre ledd, som peker på kommunestyret, fylkestinget eller en klagenemnd som klageinstans - med unntak for vedtak etter § 47 om bistandsplikt, der statsforvalteren er klageinstans i stedet. Departementet kan likevel bestemme en annen klageinstans, og avgjør også hvem klager over vedtak fra private rettssubjekter skal gå til.

Tredje og fjerde ledd gir hjemmel for utfyllende saksbehandlingsregler. Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift om behandlingen av søknader om tillatelse etter § 11, blant annet om hvem søknaden skal sendes til uttalelse hos, og hvordan den skal kunngjøres. Departementet kan i tillegg gi forskrift som utfyller tjenesteloven for søknader om tillatelse etter kapittel 3, med regler om saksbehandlingsfrist og hva som skjer dersom fristen overskrides. Tjenestelovens regler om at tillatelse ellers kan anses gitt automatisk hvis fristen ikke holdes, kan bare settes til side når tvingende allmenne hensyn - for eksempel hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser - krever det.

§ 85 må leses sammen med § 81 om hvem forurensningsmyndighetene er, § 82 om kommunens og fylkeskommunens myndighet, § 83 om delegasjon og § 84 om anmodning om tiltak. Klagereglene i andre ledd viser hvordan de ulike forvaltningsnivåene som følger av § 81 - Miljødirektoratet, statsforvalteren og kommunen - også utgjør klagelinjen i systemet. Henvisningen til § 47 om bistandsplikt ved forurensningsaksjoner viser at det finnes egne klageregler for vedtak knyttet til akutt forurensning.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i forurensningsloven →