§ 17. Innløsning av eiendom ved forurensning
- Blir en eiendom lite egnet til sitt formål på grunn av forurensning, kan eieren kreve at den ansvarlige løser inn eiendommen.
- Kravet gjelder også for festerett, forpaktning og andre særskilte rettigheter, og kan omfatte bare en del av eiendommen.
- Erstatningen fastsettes ved rettslig skjønn etter reglene om ekspropriasjonserstatning, og den ansvarlige for forurensningen betaler skjønnskostnadene.
- Innløsning kan kreves også etter at tillatelse til forurensningen allerede er gitt.
§ 17. Innløsning av fast eiendom m.v
§ 17 gir eieren av en eiendom en mulighet til å kreve at eiendommen løses inn, altså kjøpes, av den som er ansvarlig for forurensningen. Vilkåret er at forurensningen gjør eiendommen lite egnet til det den brukes til. Kravet må komme fra eieren selv, og det er forurensningsmyndigheten som avgjør om innløsning skal skje, mot erstatning fastsatt ved rettslig skjønn. Det samme gjelder når det er tale om festerett, forpaktning eller annen særskilt rett over eiendommen, og pålegget kan gjelde bare en del av eiendommen eller retten. Innløsning kan kreves også etter at det allerede er gitt tillatelse til forurensningen. Ved fastsettingen av erstatningen gjelder reglene om ekspropriasjonserstatning tilsvarende, med fradrag for skader og ulemper eieren uansett må tåle, og det er den ansvarlige for forurensningen som betaler kostnadene ved skjønnet.
Spørsmålet om innløsning kommer ofte opp etter at en virksomhet har fått tillatelse og driften har vist seg å gi mer forurensning enn ventet. Søknaden som lå til grunn for tillatelsen, skulle opprinnelig gi myndigheten opplysninger nok til å vurdere virkningene, jf. § 12. For de største tiltakene er det dessuten gjennomført melding og konsekvensanalyse tidlig i planleggingen, se § 13, og utredningen har vært offentlig tilgjengelig, jf. § 14, med et åpent møte om følgene før tillatelsen ble gitt, se § 15. Viser det seg likevel at eiendommen blir lite egnet til sitt formål, er innløsning etter § 17 en mulighet som kommer i tillegg til den opprinnelige vurderingen.
Innløsning er en av flere reaksjoner som kan bli aktuelle når forurensningen blir mer alvorlig enn forutsatt. Er det satt vilkår i tillatelsen etter § 16, kan disse vilkårene endres eller tillatelsen kalles tilbake dersom skaden blir vesentlig større enn ventet, se § 18. Skal utstyr i virksomheten skiftes ut på en måte som gjør det mulig å redusere forurensningen vesentlig, skal dette meldes etter § 19, og ved nedleggelse eller driftsstans gjelder meldeplikten i § 20. Innløsning etter § 17 skiller seg fra disse ved at det er eieren av den forurensede eiendommen, ikke myndigheten, som tar initiativet.