§ 13. Meldeplikt og konsekvensanalyse for større forurensning
- Den som planlegger store, nye forurensende anlegg må melde fra til forurensningsmyndigheten tidlig.
- Myndigheten kan kreve en konsekvensanalyse av forurensningens virkninger, alternativer og innpassing i planer.
- Meldeplikten og konsekvensanalysen kommer før selve søknaden om tillatelse etter § 11.
- Utredningen er offentlig, og det skal normalt holdes et offentlig møte om den, jf. §§ 14 og 15.
§ 13. Meldeplikt og konsekvensanalyser for virksomhet som kan medføre større forurensningsproblemer
- hvilke forurensninger virksomheten vil medføre ved vanlig drift og ved praktisk tenkelige former for uhell, samt sannsynligheten for slike uhell,
- hvilke virkninger forurensningen kan få på kort og lang sikt. Om nødvendig skal det foretas undersøkelser av naturforholdene der forurensningen vil gjøre seg gjeldende. Det skal særskilt klarlegges hvordan forurensningen vil påvirke menneskenes bruk av miljøet og hvem som særlig får ulemper av forurensningen,
- alternative lokaliseringer, produksjonsprosesser, rensetiltak og måter for å gjenvinne avfall på som har vært vurdert og nærmere begrunnelse for de løsninger søkeren har valgt,
- hvordan virksomheten blir innpasset i oversiktsplan og reguleringsplan for området, eventuelt hvordan den vil binde fremtidig planlegging.
§ 13 pålegger den som planlegger en virksomhet som kan gi store forurensninger på et nytt sted, eller en vesentlig utvidelse av en eksisterende virksomhet, å melde fra til forurensningsmyndigheten tidlig i planleggingen. Myndigheten kan i tillegg kreve at den meldepliktige utarbeider en konsekvensanalyse - en utredning som skal klarlegge hvilke virkninger forurensningen kan få. En slik analyse dekker normalt både forurensning under vanlig drift og ved tenkelige uhell, virkningene på kort og lang sikt, og om nødvendig egne undersøkelser av naturforholdene der forurensningen vil merkes. Den skal også vise hvordan forurensningen påvirker folks bruk av miljøet, hvem som særlig blir berørt, hvilke alternativer - for eksempel andre plasseringer eller rensemetoder - som er vurdert, og hvordan virksomheten passer inn i gjeldende planer for området. Myndigheten bestemmer selv når utredningen skal være klar og hva den nærmere skal omfatte.
I praksis er meldeplikten et tidlig varselsystem: den fanger opp store prosjekter før de er ferdig planlagt, slik at forurensningsmyndigheten kan komme inn tidlig og eventuelt kreve grundigere utredning. For søkeren betyr det at store, nye anlegg sjelden kan planlegges i det stille - naboer og myndigheter skal kunne se konsekvensene før endelig søknad om tillatelse behandles. Kravet til konsekvensanalyse brukes typisk der forurensningen kan bli betydelig, mens mindre saker ofte går rett til vanlig søknadsbehandling.
Meldeplikten etter § 13 er starten på en prosess som fortsetter i de neste paragrafene: er det laget en konsekvensanalyse, har enhver rett til å gjøre seg kjent med den, og myndigheten skal i samarbeid med søkeren holde et offentlig møte om de forurensningsmessige følgene før saken avgjøres. Selve søknaden om tillatelse følger av kravene til søknadsinnhold, og når tillatelse gis, kan den få vilkår om rensetiltak eller tidsbegrensning, eventuelt suppleres med krav om innløsning av eiendom eller senere endring av tillatelsen. Også reglene om at utredningen skal være offentlig, og om det offentlige møtet, viser tilbake til denne paragrafen.