§ 20. Plikter ved nedleggelse og driftsstans

§ 20 pålegger eieren eller brukeren av et anlegg plikter når virksomheten legges ned eller driften stanser. Så lenge det er nødvendig, skal vedkommende gjøre det som trengs for å motvirke forurensning, også etter at driften er avsluttet. Kan anlegget eller virksomheten fortsatt gi forurensning etter nedleggelsen eller stansen, skal forurensningsmyndigheten få melding om dette i rimelig tid på forhånd. Myndigheten kan fastsette nøyaktig hvilke tiltak som må gjennomføres, og kan også kreve at eieren eller brukeren stiller garanti for fremtidige utgifter og et mulig erstatningsansvar. Har en virksomhet med tillatelse etter § 11 ligget nede i mer enn to år, må den som ønsker å starte den opp igjen, melde fra til myndigheten, som deretter avgjør om det må søkes ny tillatelse før driften gjenopptas. Myndigheten kan også gi nærmere forskrifter om meldepliktene i paragrafen.

Pliktene ved nedleggelse kommer i tillegg til de vilkårene som allerede kan følge av tillatelsen etter § 16, og til de andre reaksjonene loven gir myndigheten mens virksomheten er i drift: vilkårene kan endres eller tillatelsen kalles tilbake etter § 18, og en eiendom kan i ytterste fall kreves innløst etter § 17 hvis forurensningen gjør den lite egnet til sitt formål. Skal utstyr byttes ut på en måte som reduserer forurensningen vesentlig, gjelder en egen meldeplikt etter § 19, på samme måte som meldeplikten ved nedleggelse i § 20. Brytes meldeplikten eller de andre pliktene i paragrafen, kan det få betydning for spørsmål om straffansvar etter § 78 og overtredelsesgebyr etter § 80.