§ 7-6. Skadelidtes direkte krav mot forsikringsselskapet ved ansvarsforsikring

Har noen tegnet ansvarsforsikring, altså en forsikring som dekker det erstatningsansvaret sikrede kan pådra seg, kan den som er skadet gå rett på forsikringsselskapet. Skadelidte (den som har lidd tapet) trenger ikke først kreve pengene av den ansvarlige. Både selskapet og sikrede må dessuten si fra hvis skadelidte spør om det finnes en slik forsikring.

Kommer det et krav mot selskapet, må det varsle sikrede uten unødig opphold og holde vedkommende orientert underveis. Selskapet kan ikke binde sikrede ved å innrømme noe overfor skadelidte. Blir selskapet stevnet, kan det forlange at sikrede saksøkes sammen med det i samme sak.

Selskapet kan bruke de forsvarene sikrede har mot skadelidte. Det kan også bruke egne forsvar mot sikrede, med mindre de bygger på noe sikrede gjorde etter at skaden inntraff. Søksmål mot selskapet må reises i Norge, med mindre Norges folkerettslige forpliktelser (plikter etter internasjonal rett) tilsier noe annet.

En næringsdrivende kan avtale med sikrede at han eller hun ikke skal gå direkte på selskapet for skade i næringen. Slik avtale har ingen virkning hvis sikrede er insolvent (kan ikke betale gjelden sin).

Paragrafen er grunnregelen for skadelidtes stilling. § 7-7 utvider den til tvungen ansvarsforsikring, altså forsikring som loven eller et pålegg krever, så langt skadelidtes stilling ikke er regulert særskilt. § 7-8 har egne regler når forsikringen gjelder større næringsvirksomhet, blant annet om at erstatningen ikke skal betales til sikrede før skadelidte er dekket. Utbetalingen følger ellers reglene i § 8-2, der selskapet skal betale når det har hatt rimelig tid til å klarlegge ansvaret. § 8-1 pålegger sikrede å gi selskapet opplysninger som trengs. Foreldelse (bortfall av krav på grunn av tidens løp) er regulert i § 8-6, som viser til denne paragrafen.