§ 8-6. Foreldelse av erstatningskrav

Paragrafen setter tidsgrensene for å kreve erstatning. Fristen regnes fra utgangen av kalenderåret da sikrede fikk nødvendig kunnskap om forholdene som begrunner kravet. Det finnes også en absolutt yttergrense: ti år fra utgangen av kalenderåret forsikringstilfellet inntraff, uansett hva sikrede visste. Har selskapet sendt melding som nevnt i § 8-5 annet ledd, inntrer foreldelse tidligst når fristen i meldingen er ute.

Er kravet meldt i tide, foreldes det likevel ikke før seks måneder etter at selskapet har sendt en særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt. Meldingen må vise hvordan foreldelsen kan avbrytes. Mottaker er sikrede eller, ved ansvarsforsikring, skadelidte (jf. §§ 7-6 og 7-7). Har det gått mer enn ti år siden kravet ble meldt til selskapet, forlenges ikke fristen.

Ved ansvarsforsikring følger selskapets ansvar de samme foreldelsesreglene som gjelder for sikredes erstatningsansvar, med forbehold for reglene i tredje ledd. Foreldes skadelidtes krav mot sikrede før kravet mot selskapet, består selskapets ansvar overfor skadelidte likevel. Paragraf 7-6 gir skadelidte rett til å kreve erstatning direkte fra selskapet, og § 7-7 lar § 7-6 gjelde tilsvarende ved tvungen ansvarsforsikring.

For øvrig gjelder foreldelsesloven. Ti-årsgrensen i første ledd kan likevel ikke forlenges etter en bestemmelse i den loven. Foreldelse må ikke forveksles med fristene i § 8-5: der må kravet meldes innen ett år, og etter et avslag har sikrede seks måneder på å ta rettslige skritt.

I FinKN 2023-517 krevde kjøperen av en tomannsbolig fra 1973 2 644 913 kroner etter at søylene under huset viste seg å være knekt. Finansklagenemnda mente kravet var foreldet og ga selskapet medhold uten å ta stilling til om boligen hadde en mangel. Nemnda pekte også på at et selskap kan bruke foreldelse mot et krav som er meldt i tide, hvis det først har sendt kjøperen et skriftlig varsel.