Skadet på glatt fortau, i butikk eller av takras: hvem er ansvarlig?

Ansvaret bygger på skyld, ikke på uhellet

Når du er skadet på glatt fortau, i butikk eller av takras, finnes det ingen egen lov som sier hvem som betaler. Ansvaret følger av det ulovfestede skyldansvaret (culpaansvaret). Det er en regel utviklet av domstolene gjennom mange år. Den går ut på at den som har opptrådt uaktsomt, må erstatte skaden det har ført til.

Uaktsomt betyr at noen har gjort mindre enn det en fornuftig person i samme rolle ville gjort. For en huseier om vinteren betyr det å strø og måke der folk går. For en butikk betyr det å holde gulvet trygt. For en bygningseier betyr det å hindre at snø og is raser ned der folk ferdes.

Det er ikke nok at du falt. Glatt føre er en del av norsk vinter, og ingen kan holde alle flater isfrie hele tiden. Du må vise at ulykken skyldtes at den ansvarlige gjorde for lite, og at skaden kom av akkurat det.

Dette skiller seg fra hundebitt og bilulykker. Der gjelder ansvar uten skyld, slik at eieren må betale selv om hun har gjort alt riktig. For fallulykker og takras finnes ikke noe slikt.

Slik vurderes det om noen har gjort for lite

Domstolene ser på flere forhold samtidig. Ingen av dem avgjør saken alene.

• Hvor farlig stedet var. Blank is på en trapp er farligere enn litt snø på en plen.
• Hvor mange som ferdes der. En butikkinngang eller et sentrumsfortau må holdes bedre enn en lite brukt sti.
• Hvor lenge det hadde vært glatt. Frøs regnet til is for ti minutter siden, har ingen rukket å strø. Har isen ligget i flere dager, stiller det seg annerledes.
• Hva det ville kostet å hindre ulykken. Strøsand og et skilt er billig, varmekabel i hele gata er det ikke.
• Om faren var synlig, slik at du selv kunne se og unngå den.

For det offentlige og for bedrifter står dette i skadeserstatningsloven § 2-1. Arbeidsgiveren svarer for skade de ansatte gjør i jobben, og det tas hensyn til om «de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten» er tilsidesatt. Det betyr at du ikke trenger å peke ut hvilken ansatt som sviktet. Det holder at virksomheten samlet sett gjorde for lite.

Rutiner betyr mye. En butikk som har faste runder for å tørke gulvet, eller en kommune som følger en vinterdriftsplan, står sterkere enn en som ikke har noen plan. Men en god plan hjelper ikke hvis den ikke ble fulgt den dagen du falt.

Hvem som har ansvaret hvor

Hvem du skal kreve, avhenger av stedet.

Veglova § 9 sier hvem som er veimyndighet: kommunen for kommunale veier, fylkeskommunen for fylkesveier og Statens vegvesen for riksveier. Les mer om hvem som eier fortauet utenfor huset ditt.

Mange kommuner har politivedtekter (lokale ordensregler) som pålegger eiere av hus langs fortau å måke og strø, særlig i sentrum. De samme vedtektene krever ofte at eieren fjerner snø og is fra taket når det kan falle ned der folk går. Reglene varierer fra kommune til kommune. Et brudd på politivedtekten gjør det lettere å vise at huseieren var uaktsom.

Skadet på glatt fortau eller av takras: når ansvaret deles

Ofte er flere ansvarlige for samme sted. Kommunen eier fortauet, men politivedtekten legger strøplikten på huseieren. En gårdeier leier ut lokalet til en butikk som har avtalt å holde inngangen ryddig. Et brøytefirma har kontrakt om strøing.

Er flere ansvarlige for samme skade, svarer de én for alle og alle for én etter § 5-3. Du kan kreve hele beløpet fra én av dem, og så må de fordele det mellom seg etterpå. Det gjør det tryggere å sende kravet til den som er lettest å nå.

Har eieren satt bort brøyting og strøing til et firma, kan begge bli ansvarlige. Firmaet svarer hvis det har gjort jobben dårlig. Eieren kan svare hvis hun ikke fulgte med på at jobben ble gjort, eller valgte en avtale som ga for lite strøing.

Når din egen uforsiktighet teller

Selv om den ansvarlige har gjort for lite, kan erstatningen settes ned hvis du selv var uforsiktig. Det følger av § 5-1. Eksempler er glatte sko på et sted du visste var isete, å løpe over en trapp du så var glatt, eller å gå under et tak med sperrebånd og skilt om takras.

Det er ikke uforsiktig å gå på fortauet om vinteren. Du kan heller ikke forventes å gå med brodder overalt. Vurderingen ser på hva du visste, hva du kunne gjort annerledes og hvor mye det betydde for at du falt. Barn under 10 år får ikke erstatningen satt ned for egen medvirkning. Les mer om erstatning når ulykken delvis var din egen skyld.

Hva du kan kreve, og hvem som betaler

Erstatningen for personskade dekker utgifter, tapt inntekt og menerstatning (erstatning for varig medisinsk skade) etter § 3-1 og § 3-2. Ødelagte klær, briller og telefoner dekkes også.

Kommuner, butikker og huseiere har som regel ansvarsforsikring. Etter forsikringsavtaleloven § 7-6 kan du kreve direkte fra forsikringsselskapet. Den som er ansvarlig, må si om det finnes slik forsikring når du spør.

Har du egen ulykkesforsikring, kan den betale uavhengig av hvem som har skylden. Den gjelder etter vilkårene i avtalen din og kommer i tillegg til et eventuelt erstatningskrav. Nav dekker sykepenger etter de vanlige reglene, og det Nav betaler, trekkes fra i erstatningen.

Kravet foreldes tre år etter at du fikk vite om skaden og hvem som er ansvarlig, etter foreldelsesloven § 9. Ta bilder av stedet samme dag. Is smelter, og gulv blir tørket. Bildene er ofte det viktigste beviset du har.

Kort oppsummert

• Er du skadet på glatt fortau, i butikk eller av takras, er ansvaret bygget på skyld. Den ansvarlige betaler når strøing, rengjøring eller sikring var dårligere enn det som er rimelig.
• Hvem som er ansvarlig, avhenger av stedet: kommunen, fylket eller staten for veier, huseieren for innkjørsel og ofte fortau i sentrum, butikken for gulvet og bygningseieren for taket.
• Bedrifter og det offentlige svarer for de ansattes feil etter skadeserstatningsloven § 2-1, også når ingen enkeltperson kan pekes ut.
• Erstatningen kan settes ned hvis du selv var uforsiktig, og kravet foreldes etter tre år.