§ 7-8. Skadelidtes vern ved ansvarsforsikring for større næringsvirksomhet

Paragrafen gjelder ansvarsforsikring i tilknytning til større næringsvirksomhet, der forsikringen er nevnt i § 1-3 annet ledd, altså avtaler om store risikoer. Her får skadelidte, den som er påført skaden, en sterkere posisjon. Selskapet har ansvar for at erstatningen ikke går til sikrede før sikrede kan vise at skadelidte har fått dekket sitt krav. Kreditorer kan heller ikke ta beslag i sikredes krav mot selskapet for annen gjeld enn selve erstatningskravet.

Er sikrede insolvent, altså ute av stand til å betale gjelden sin, gjelder reglene i §§ 7-6 og 7-7 sammen med § 8-3 annet og tredje ledd. Etter § 7-6 kan skadelidte ved ansvarsforsikring kreve erstatning direkte fra selskapet, og selskapet og sikrede må på forespørsel opplyse om det finnes ansvarsforsikring. Selskapet kan gjøre gjeldende innsigelser som sikrede har mot skadelidte, og søksmål må anlegges i Norge, med mindre folkerettslige forpliktelser tilsier noe annet. Etter § 7-7 gjelder § 7-6 tilsvarende ved tvungen ansvarsforsikring, og selskapet kan da i hovedsak ikke bruke innsigelser mot skadelidte.

Etter § 8-3 annet ledd kan selskapet i erstatning til en skadelidt under ansvarsforsikring bare motregne med premie fra samme forsikringsforhold som er forfalt de siste to årene før utbetalingen. Er det flere skadelidte, fordeles motregningen forholdsmessig. Ved tvungen ansvarsforsikring gjelder en tilsvarende begrensning etter tredje ledd.

En næringsdrivende kan overfor sikrede avstå fra å kreve erstatning direkte fra selskapet, jf. § 7-6, men en slik avtale har ingen virkning hvis sikrede er insolvent. Reglene i paragrafen her kan for øvrig ikke avtales bort på en måte som stiller skadelidte dårligere. Paragraf 2-3 handler om adgangen til å fravike lovens tredje del og viser til denne paragrafen. Om utbetaling sier § 8-2 at erstatningen skal utbetales så snart selskapet har hatt rimelig tid til å klarlegge ansvaret og beregne beløpet.