§ 7-7. Tvungen ansvarsforsikring: skadelidtes stilling

Noen ansvarsforsikringer er påbudt. Loven eller et vedtak med hjemmel i loven kan kreve at forsikringstakeren har slik forsikring. Da gjelder reglene om skadelidtes direkte krav mot selskapet i § 7-6, så langt ikke andre regler regulerer skadelidtes stilling særskilt. Derfor kan skadelidte også her rette kravet mot selskapet.

Andre ledd skjerper vernet. Selskapet kan ikke bruke innsigelser (innvendinger) det ville hatt mot forsikringstakeren eller sikrede, hvis det vet eller burde vite at forsikringen er tvungen. Eksempel: Sikrede har ikke oppfylt en plikt overfor selskapet. Selskapet kan da ikke bruke det mot skadelidte hvis det visste eller burde forstå at forsikringen er tvungen.

Sies en tvungen forsikring opp, eller faller den bort på annen måte, får det virkning for skadelidte først en måned etter at myndigheten har mottatt varsel.

Fra § 7-6 følger at skadelidte kan kreve erstatning direkte, at selskapet må varsle sikrede om krav og holde vedkommende underrettet, at selskapet kan kreve at sikrede blir saksøkt i samme sak, og at søksmål må reises i Norge. Innrømmelser fra selskapet binder ikke sikrede. Alt dette gjelder også for tvungne forsikringer så langt annen regulering ikke går foran.

§ 7-8 har egne regler for ansvarsforsikring knyttet til større næringsvirksomhet. Motregning (at selskapet trekker et eget krav fra erstatningen) er regulert i § 8-3. Ved tvungen ansvarsforsikring gjelder innsigelsesforbudet i § 7-7 andre ledd første punktum også for selskapets motregningsrett overfor skadelidte. Reglene om foreldelse i § 8-6 viser til § 7-7. Selve utbetalingen følger § 8-2, og sikredes opplysningsplikt står i § 8-1.