Skadet av feil fra en bedrift, håndverker eller utleier: hvem betaler?

Den som var uaktsom, må betale

I norsk rett er det ingen samlet lov om hvem som svarer for ulykker i butikker, på byggeplasser eller i leide boliger. Den viktigste regelen er ulovfestet og kalles culpaansvaret (ansvar for skyld). Den som har opptrådt uaktsomt og dermed påført deg skade, må erstatte tapet.

Uaktsomt betyr at personen eller virksomheten burde ha handlet annerledes. Domstolene spør hva en forsvarlig og fornuftig aktør ville gjort i samme situasjon. Momenter er hvor stor faren var, hvor lett den var å se, hva det ville kostet å forebygge, og om det fantes regler eller bransjenormer som ble brutt. Et brudd på en sikkerhetsforskrift er et sterkt tegn på uaktsomhet, men det er ikke nødvendig. Også det å la være å gjøre noe kan være uaktsomt, for eksempel å la et kjent hull i gulvet stå åpent.

Tre andre vilkår må også være oppfylt. Du må ha et økonomisk tap eller en skade som kan erstattes. Det må være årsakssammenheng mellom feilen og skaden. Og skaden må være en påregnelig følge av feilen, ikke et helt usannsynlig utslag.

Når bedriften svarer for de ansatte

En bedrift handler gjennom de ansatte. Gjør en ansatt en feil i jobben, er det bedriften som er ansvarlig etter skadeserstatningsloven § 2-1. Det kalles arbeidsgiveransvar. Det gjelder private virksomheter, foreninger og det offentlige.

Loven sier at det skal tas hensyn til om «de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten» er brutt. Det betyr at du ikke alltid må peke ut hvilken ansatt som gjorde feilen. Det kan være nok at rutinene samlet sett var for dårlige, for eksempel at ingen hadde ansvar for å tørke opp vann på et butikkgulv. I juridisk språk kalles dette anonyme og kumulative feil.

Ansvaret gjelder ikke når den ansatte går helt utenfor det som er rimelig å regne med i jobben. En ansatt som slår en kunde i sinne etter arbeidstid, er et eksempel som normalt faller utenfor.

Du kan i prinsipp kreve den ansatte personlig, men ansvaret hans kan settes ned (§ 2-3). Kravet rettes derfor i praksis mot virksomheten.

Når håndverkeren har gjort en feil

En håndverker skal utføre arbeidet fagmessig og følge offentlige sikkerhetskrav, se håndverkertjenesteloven § 5 og § 6. Et elektrisk anlegg som er koblet feil, en peis som er montert uten riktig avstand til brennbart materiale eller et rekkverk som er skrudd fast med for svake fester, kan være uaktsomt utført.

Har du selv bestilt jobben, har du et avtaleforhold med håndverkeren. Håndverkertjenesteloven gir deg da rettigheter når arbeidet har mangler. Er du skadet, er det likevel de alminnelige erstatningsreglene som er det sikreste grunnlaget. Det gjelder også for andre i husstanden, gjester og senere eiere, som ikke har noen avtale med håndverkeren.

Håndverkerfirmaet svarer for sine ansatte etter skadeserstatningsloven § 2-1. Bruker firmaet en underleverandør, kan firmaet i avtaleforholdet være ansvarlig også for underleverandørens arbeid. Overfor andre enn kunden er det i utgangspunktet den som faktisk gjorde feilen, som svarer.

Når utleieren eller eieren har latt en farlig feil stå

Den som eier eller disponerer en bygning, en butikk eller et område der folk ferdes, må holde det i forsvarlig stand. Det gjelder trapper, rekkverk, gulv, tak, belysning og installasjoner. Eieren blir ikke ansvarlig for alt som skjer. Det sentrale spørsmålet er om eieren kjente til eller burde ha kjent til faren, og om det var rimelig å forvente at den ble rettet.

For utleiere av bolig sier husleieloven § 5-3 at utleieren skal holde husrommet og eiendommen i den stand leieren har krav på. Har leieren sagt fra om et løst rekkverk, en råtten trapp eller et ødelagt elektrisk punkt, og utleieren ikke gjør noe, ligger det godt an til ansvar hvis noen skades. Er feilen skjult og har ingen hatt grunn til å mistenke den, er det vanskeligere.

Gjelder skaden fellesarealer i et borettslag eller sameie, kan det være borettslaget eller sameiet som er rett motpart, ikke den enkelte eieren.

Når ansvaret gjelder uten skyld

For noen typer virksomhet gjelder et strengere ansvar. Domstolene har utviklet et ulovfestet objektivt ansvar (ansvar uten skyld) for virksomhet eller innretninger som skaper en stadig, typisk og ekstraordinær fare. Det har vært brukt for blant annet elektriske anlegg og ledningsnett for vann. Ansvaret kan gjelde selv om eieren ikke har gjort noe galt.

Lovfestede regler om ansvar uten skyld finnes også. Produktansvarsloven gjør produsenten ansvarlig for farlige produkter, og eiere av dyr har et særlig ansvar etter skadeserstatningsloven § 1-5. Er det et produkt som har skadet deg, og ikke måten det ble montert eller vedlikeholdt på, er det ofte produsenten du skal kreve.

Personskade etter feil fra bedrift, håndverker eller utleier: dette kan du kreve

Erstatningen fastsettes etter skadeserstatningsloven kapittel 3. Du kan kreve dekket utgifter du har hatt og vil få, som behandling, medisiner, reiser og hjelp i hjemmet. Du kan kreve tapt arbeidsinntekt, både frem til oppgjøret og i fremtiden. Ved varig skade kan du få menerstatning, og ved grov uaktsomhet eller forsett kan du også få oppreisning. Les mer om hvilke utgifter som dekkes etter en personskade.

Erstatningen kan settes ned hvis du selv har vært uaktsom, for eksempel ved å gå inn bak en avsperring eller ignorere et tydelig skilt (skadeserstatningsloven § 5-1). For barn under 10 år gjelder ikke denne regelen.

Slik går du frem for å få erstatning

Finn ut hvem som drev virksomheten, eide bygningen eller utførte arbeidet. Organisasjonsnummer og firmanavn står på kvitteringer, nettsider og skilt.

Spør om virksomheten har ansvarsforsikring. Både virksomheten og forsikringsselskapet har plikt til å svare, og du kan kreve erstatning direkte fra forsikringsselskapet etter forsikringsavtaleloven § 7-6.

Sikre bevis. Ta bilder av stedet, noter vitner og få skaden undersøkt av lege samme dag.

Send kravet skriftlig. Beskriv hva som skjedde, hvorfor du mener virksomheten var uaktsom, og hvilke tap du har.

Vær klar over fristen. Kravet foreldes tre år etter at du fikk eller burde fått vite om skaden og hvem som er ansvarlig (foreldelsesloven § 9).

Kort oppsummert

• Ved personskade etter feil fra en bedrift, håndverker eller utleier er hovedregelen at den som har vært uaktsom, betaler.
• Bedriften svarer for feil de ansatte gjør i jobben, også når du ikke kan peke ut hvem som gjorde feilen.
• En eier eller utleier blir ansvarlig når en farlig feil var kjent eller burde vært kjent og ikke ble rettet.
• Du kan kreve ansvarsforsikringen til virksomheten direkte, og erstatningen kan settes ned hvis du selv var uaktsom.
• Kravet foreldes tre år etter at du fikk vite om skaden og hvem som er ansvarlig.