§ 4-11. Når andres feil kan koste deg erstatningen

Forsikringsavtaleloven·LOV-1989-06-16-69

Kort oppsummert

Utenfor næring kan det ikke avtales at du mister erstatning på grunn av feil fra slektninger, hjelpere og liknende nærstående.
Unntak: personer med ansvar for tingen ved kjøretøy, fartøyer og husdyr, og ektefelle eller fast samboer ved bolig, fritidssted og innbo.
Ved næringsforsikring kan tap av erstatning avtales for angitte personer eller grupper, med den grensen som følger av § 7-3 første ledd.

Lovteksten ordrett

§ 4-11. Handlinger og unnlatelser fra sikredes slektninger, hjelpere og liknende personer

Ved forsikring som ikke har tilknytning til næringsvirksomhet, kan det ikke avtales at sikrede skal kunne tape sin rett til erstatning som følge av handlinger eller unnlatelser fra sikredes slektninger, hjelpere og andre liknende personer som sikrede har tilknytning til.

Uten hinder av regelen i første ledd kan det avtales at forsikringsforetaket

ved forsikring av motorvogner, fartøyer, luftfartøyer og husdyr skal kunne påberope seg handlinger og unnlatelser fra en person som med sikredes samtykke er ansvarlig for forsikringsgjenstanden,
ved forsikring av bolig, privat fritidssted og innbo skal kunne påberope seg handlinger og unnlatelser fra sikredes ektefelle som bor sammen med sikrede, eller fra personer som sikrede lever sammen med i et fast etablert forhold.

Ved forsikring i tilknytning til næringsvirksomhet kan det, med den begrensning som følger av § 7-3 første ledd, avtales at sikrede helt eller delvis skal kunne tape sin rett til erstatning som følge av handlinger eller unnlatelser fra nærmere angitte personer eller persongrupper.

Kilde: Lovdata — Forsikringsavtaleloven § 4-11

Hva betyr dette?

Paragrafen handler om hvem sin feil som kan koste sikrede erstatningen. Utgangspunktet for private forsikringer er at vilkårene ikke kan gjøre sikrede ansvarlig for det slektninger, hjelpere eller andre nærstående gjør eller unnlater å gjøre. Det er altså ikke lov å avtale at du mister dekningen fordi et familiemedlem opptrådte uforsiktig. Regelen gjelder forsikringer som ikke er knyttet til næring.

Det finnes unntak også for private forsikringer. Ved forsikring av kjøretøy, fartøyer og husdyr kan det avtales at selskapet kan påberope seg feil fra den som med sikredes samtykke har ansvaret for tingen. Ved bolig, fritidssted og innbo kan selskapet på samme måte påberope seg feil fra en ektefelle som bor sammen med sikrede, eller fra en fast samboer. Slike avtaler er altså bare tillatt for en snever krets av personer.

Ved forsikring knyttet til næring er rommet større. Der kan det avtales at sikrede helt eller delvis mister erstatningen på grunn av at bestemte, navngitte personer eller grupper har handlet eller unnlatt noe. Grensen følger av § 7-3 første ledd. Etter den bestemmelsen kan selskapet i utgangspunktet ikke bruke slike forhold mot en medforsikret. Overfor medforsikret ektefelle og husstandsmedlem kan selskapet likevel bruke forbeholdet fra annet ledd her, og ved medforsikret rettighetshaver i løsøre kan vernet avtales bort.

Paragrafen må leses sammen med resten av kapittel 4. Sikrede har plikt til å avverge og begrense tap (§ 4-10), og den som med vilje fremkaller forsikringstilfellet, kan miste dekningen (§ 4-9). Selskapet kan ikke bruke reglene i §§ 4-7 til 4-11 hvis handlingen tok sikte på å forebygge skade og var forsvarlig (§ 4-13). Før selskapet påberoper seg slike regler, må det gi skriftlig beskjed uten unødig venting (§ 4-14). Ved bolig og innbo skal virkningen av en avkorting for sikrede og økonomisk avhengige veie med (§ 4-12). Forbehold om nedsatt erstatning ved endret risiko står i § 4-7, og brudd på sikkerhetsforskrifter i § 4-8.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i forsikringsavtaleloven →