§ 1B-2. Personlig anbefaling av forsikringsbaserte investeringsprodukter

Paragrafen gjelder forsikringsbaserte investeringsprodukter, altså forsikring der utløps- eller gjenkjøpsverdien helt eller delvis følger markedet, og der pensjon ikke er hovedformålet. Gir distributøren kunden en personlig anbefaling om slike produkter, må den først innhente opplysninger om kunden.

Eksempel: En kunde ber om et tilbud på et slikt produkt. Distributøren kan da ikke bare presentere et standardtilbud, men må først stille spørsmål om kundens erfaring, økonomi og mål.

Distributøren skal kartlegge kundens erfaring og kunnskaper innen det aktuelle feltet, den økonomiske situasjonen og målene med investeringen. Det omfatter hvor mye risiko kunden er villig til å ta, og hvor mye tap vedkommende tåler. Kartleggingen skal gjøre det mulig å anbefale et produkt som passer for kunden, og som særlig stemmer med disse to forholdene. Anbefalingen skal også ta opp forhold som får betydning om kunden senere endrer sammensetningen av porteføljen sin.

For denne produkttypen må alle tilbud følge av en personlig anbefaling. Er produktet en del av en pakke, og det gis investeringsrådgivning i tillegg, må helheten passe for kunden, jf. § 1C-7.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om distributørens plikter etter paragrafen, om når pliktene skal oppfylles, og om dokumentasjon og rapportering til kunden.

Paragrafen bygger videre på § 1b-1, der distributøren må kartlegge kundens krav og behov og tilpasse tilbud og anbefalinger etter dem. For investeringsprodukter kommer et eget krav om personlig anbefaling og en grundigere undersøkelse av kunden. Opplysningsreglene i § 1c-1 og § 1c-2 kommer i tillegg: kunden skal ha opplysninger i god tid før avtalen, som utgangspunkt i et skriftlig dokument. § 1a-2 slår fast at annen del som hovedregel ikke kan fravikes ved avtale.