§ 1-8. Beregning av frister i forsikringsavtaleloven

Paragrafen forklarer hvordan du regner ut når en frist går ut. Den gjelder frister som loven selv oppstiller. Reglene er delt i tre deler: frister i dager, frister i lengre tidsrom, og hva som skjer når fristen faller på helg eller fridag.

Er fristen oppgitt i dager, teller du ikke med dagen fristen begynner å løpe. Tellingen starter dagen etter. Til gjengjeld regnes sluttdagen med, altså den dagen handlingen senest må utføres, eller tidligst kan utføres. Eksempel: Forsikringstakeren får et varsel med en dagsfrist. Dagen varselet kommer, teller ikke. Dag én er neste dag, og den siste dagen i fristen er fortsatt innenfor.

For frister i uker, måneder eller år ser du på hvilken dag fristen startet. Fristen utløper på den dagen i siste uke eller siste måned som har samme navn eller tall. Finnes ikke datoen i den siste måneden, er fristen ute på månedens siste dag. Eksempel: Starter en månedsfrist på en dato som bare finnes i noen måneder, og neste måned er kortere, utløper den på siste dag i den korte måneden.

Alle kalenderdager teller med, også lørdager og søndager. Det er altså ikke bare virkedager som telles. Faller siste dag for en handling på lørdag, helligdag eller en dag som er likestilt med helligdag, flyttes fristen fram til nærmeste virkedag. Forlengelsen gjelder handlingsfrister, det vil si frister for å gjøre noe.

Fristreglene står blant lovens generelle bestemmelser i første del. Loven gjelder avtaler om forsikring og forsikringsdistribusjon (§ 1-1). Reglene i første del kan i utgangspunktet ikke settes til side ved avtale (§ 1-3), og de gjelder tilsvarende for forsikringsformidlere, med unntak av § 1-7 første ledd (§ 1-4). Paragrafen gjelder frister etter denne loven.