§ 1-5. Forsikringsselskapets alminnelige plikter

Paragrafen setter en grunnstandard for hvordan forsikringsselskapet skal oppføre seg overfor kundene. Selskapet skal være ærlig, redelig og profesjonelt, og det skal arbeide faglig forsvarlig i forhold til tjenesten det leverer og det som er avtalt. Selskapet skal også på rimelig vis undersøke om det selv har interessekonflikter, altså situasjoner der selskapets egne interesser kan gå på tvers av kundens.

Andre ledd gjelder språk og form. Selskapet skal bruke den kommunikasjonsformen partene har avtalt, og norsk eller et annet språk de har blitt enige om. Opplysningene skal være tydelige og ikke villedende. Har partene ikke avtalt en annen valuta, skal priser oppgis i norske kroner. Kravet om klare opplysninger gjelder alle opplysninger selskapet gir.

Tredje ledd lar Kongen gi forskrift (regler fastsatt av regjeringen) med nærmere krav til selskapets plikter. Slike regler kan blant annet handle om faglige krav til virksomheten og de ansatte, om dokumentasjon av dem og om tilsyn.

Paragrafen er en av flere generelle regler i første del. Etter § 1-3 kan første del som hovedregel ikke fravikes ved avtale, og etter § 1-4 gjelder den tilsvarende for forsikringsformidlere. Flere andre paragrafer viser hit. § 1c-10 gjelder informasjon ved avtaler med forbrukere, § 21-2 gjelder erstatning for brudd på de alminnelige pliktene, og § 22-1 gjelder klagebehandling. Ut fra titlene henger pliktene altså sammen med informasjonskrav overfor forbrukere, med erstatning som følge av brudd og med klageordningen. Nabo-reglene § 1-6 om kommunikasjon og § 1-7 om vilkår og markedsføring gir mer detaljerte krav til hvordan opplysninger skal formidles, mens § 1-2 forklarer begrepene kunde og forsikringsforetak.