§ 21-2. Erstatning når forsikringsselskapet bryter sine alminnelige plikter

Forsikringsavtaleloven·LOV-1989-06-16-69

Kort oppsummert

Selskapet må erstatte tap som skyldes brudd på de alminnelige pliktene, hvis tapet var påregnelig.
Brudd på informasjonsplikten gir bare ansvar hvis det påvirket avtalen.
Erstatningen kan settes ned eller falle bort ved kundens medvirkning, og kan lempes.
Selskapet har bevisbyrden for at pliktene er oppfylt.

Lovteksten ordrett

§ 21-2. Erstatning for brudd på alminnelige plikter

Forsikringsforetaket er ansvarlig for økonomisk tap som er forårsaket av at foretaket ikke har oppfylt sine plikter etter § 1-5 første ledd, og som foretaket med rimelighet kunne forutse som en mulig følge av pliktbruddet. Dette gjelder likevel ikke pliktbrudd som skyldes forhold hos kunden eller andre forhold som foretaket ikke er ansvarlig for.

Ved mislighold av foretakets informasjonsplikt gjelder første ledd første punktum bare dersom det må antas at misligholdet har hatt en innvirkning på avtalen. Kunden kan heller ikke gjøre gjeldende som misligholdt informasjonsplikt noe som kunden kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått.

Er kunden før avtalen ble inngått gjort kjent med forsikringens viktigste egenskaper og deretter uten rimelig grunn unnlater å følge en oppfordring fra forsikringsforetaket om å gjøre seg kjent med opplysningene som kunden mottar fra foretaket, er foretaket ikke ansvarlig etter første ledd første punktum for noe som kunden burde ha blitt kjent med ved å følge oppfordringen. Dette gjelder likevel bare dersom foretaket har gitt opplysningene i samsvar med de krav som følger av lov eller forskrift eller av avtalen.

Erstatningen skal svare til det økonomiske tapet som er lidt som følge av at forsikringsforetaket ikke har oppfylt sine plikter. På de vilkår som følger av skadeserstatningsloven § 5-1, kan erstatningen settes ned eller falle bort dersom den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har medvirket til tapet eller latt være å begrense tapet. På de vilkår som følger av skadeserstatningsloven § 5-2, kan erstatningen lempes.

Kilde: Lovdata — Forsikringsavtaleloven § 21-2

Hva betyr dette?

Paragrafen gir kunden krav på erstatning når forsikringsselskapet har brutt sine alminnelige plikter etter § 1-5 første ledd. Disse pliktene handler blant annet om å opptre ærlig, redelig og profesjonelt, gi klare og ikke villedende opplysninger og bruke avtalt språk og kommunikasjonsform. Tapet må være en følge selskapet kunne regne med som mulig. Selskapet svarer ikke når bruddet skyldes forhold hos kunden eller andre forhold selskapet ikke har ansvaret for.

For brudd på informasjonsplikten er det et ekstra vilkår: Det må antas at bruddet har påvirket avtalen. Kunden kan heller ikke bygge på manglende informasjon om noe kunden kjente til, eller burde kjent til, da avtalen ble inngått. Har kunden fått vite om forsikringens viktigste egenskaper, og uten god grunn lar være å følge selskapets oppfordring om å sette seg inn i opplysningene, svarer ikke selskapet for det kunden ville ha lært. Det forutsetter at selskapet ga opplysningene slik loven, forskrift eller avtalen krever. Eksempel: Et selskap sender opplysninger og ber kunden lese dem. Kunden leser dem ikke, uten noen god grunn. Da kan ikke kunden senere kreve erstatning for det som sto der.

Erstatningen skal dekke det økonomiske tapet pliktbruddet har gitt. Den kan settes ned eller falle bort hvis kunden har medvirket til tapet eller ikke har begrenset det, etter skadeserstatningsloven § 5-1. Der er poenget at atferden, betydningen for skaden og omfanget avgjør hva som er rimelig. Å la være å redusere risikoen eller begrense skaden regnes også som medvirkning. Etter skadeserstatningsloven § 5-2 kan erstatningen lempes (reduseres) når ansvaret virker urimelig tyngende, med hensyn til blant annet skadens størrelse, økonomisk bæreevne, forsikringer og skyldforhold.

Reglene henger sammen med resten av lovens femte del. Selskapet har bevisbyrden for at pliktene er oppfylt, jf. § 21-1. Ansvaret kan falle bort ved usedvanlige omstendigheter, jf. § 21-4. Ved en forsikringsmegler svarer ikke selskapet for meglerens pliktbrudd, jf. § 21-3. Reglene i femte del kan som hovedregel ikke fravikes ved avtale, jf. § 20-1.

I FinKN 2026-56 hadde kjøperen av en fritidsbolig boligkjøperforsikring og meldte om konstruksjonsfeil og rotter. Kjøperen mente selskapet hadde avslått dekning urettmessig og krevde erstatning for alle kostnadene til juridisk bistand. Finansklagenemnda ga selskapet medhold. Saken viser at et selskap kan bli erstatningsansvarlig etter § 21-2 for en feil som gir kjøperen et økonomisk tap, men kjøperen nådde ikke frem her.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i forsikringsavtaleloven →