§ 1-2. Definisjoner i forsikringsavtaleloven
Lovteksten ordrett
§ 1-2. Alminnelige definisjoner
I denne loven betyr
- forbruker: fysisk person når avtalen har et formål som hovedsakelig ligger utenfor personens forretnings- eller yrkesvirksomhet
- forsikringsdistribusjon: virksomhet som definert i forsikringsformidlingsloven § 1-3 annet og tredje ledd
- forsikringsdistributør: foretak som driver forsikringsdistribusjon
- forsikringsforetak: foretak med konsesjon etter finansforetaksloven § 2-12
- forsikringsformidler: foretak som kan drive forsikringsformidling etter forsikringsformidlingsloven, jf. forsikringsformidlingsloven § 3-1
- forsikringsmegler: foretak som driver forsikringsmegling slik det er definert i forsikringsformidlingsloven § 2-1
- forsikringsagent: foretak som driver forsikringsagentvirksomhet slik det er definert i forsikringsformidlingsloven § 2-3
- aksessorisk forsikringsagent: foretak som driver aksessorisk forsikringsagentvirksomhet slik det er definert i forsikringsformidlingsloven § 2-4 første ledd
Hva betyr dette?
Paragrafen forklarer sentrale ord i loven. En forbruker er en privatperson som inngår avtalen hovedsakelig utenfor jobb eller egen næringsvirksomhet. Kunde er forsikringstaker eller andre som har krav mot selskapet etter avtalen. Forsikringsforetak er selskaper med konsesjon etter finansforetaksloven. Paragrafen skiller også mellom forsikringsmegler, forsikringsagent og andre som driver distribusjon, og viser til definisjoner i forsikringsformidlingsloven. Den hører til lovens første del, sammen med blant annet § 1-3 og § 1-4, og gir språket resten av loven bygger på.