Hvorfor gir ytelsespensjonen mindre enn lovet prosent av sluttlønn?
Ytelsespensjonen gir mindre enn lovet prosent av sluttlønn fordi ordningen trekker fra en beregnet folketrygd som er regnet etter gamle regler, mens Nav utbetaler folketrygd etter dagens regler. Er den virkelige folketrygden lavere enn den beregnede, tar ikke ordningen opp forskjellen. Du ender da under det målet regelverket ditt oppgir. Andre grunner er kort tjenestetid, tidlig uttak og lønn over 12 G.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor blir ytelsespensjonen mindre enn lovet?
Ordningen på jobben lover et mål: samlet pensjon skal utgjøre en viss prosent av sluttlønnen. Samlet pensjon er pensjonen fra ordningen pluss folketrygden. Ordningen betaler det som mangler, og for å finne ut hva som mangler, trekker den fra en beregnet folketrygd (foretakspensjonsloven § 5-5). Pensjonen fra ordningen blir dermed lavere jo høyere den beregnede folketrygden er.
Den beregnede folketrygden er ikke den du får
Loven sier at beregnet folketrygd skal regnes etter reglene som gjaldt for folketrygdloven kapittel 19 per 31. desember 2010, med dagens grunnbeløp. Det er reglene fra før pensjonsreformen. Samtidig står det at senere endringer i folketrygdens regelverk skal være uten betydning for retten til opptjent pensjon.
Nav utbetaler derimot alderspensjon etter dagens regler. Årskull fra 1963 og senere får hele pensjonen etter det nye systemet, og årskullene 1954 til 1962 får en blanding. I det nye systemet opptjenes pensjonen hvert år av lønnen, og den årlige utbetalingen justeres for forventet levealder. Det gir for mange en lavere folketrygd enn den gamle formelen ville gitt.
Resultatet er et gap. Ordningen har trukket fra en folketrygd som er høyere enn den du faktisk får, og pensjonen fra ordningen øker ikke for å dekke forskjellen.
Bjørn og målet på 66 prosent
Bjørn har sluttlønn på 600 000 kroner. Regelverket hans lover samlet pensjon på 66 prosent, altså 396 000 kroner i året. Ordningen regner med en beregnet folketrygd på 240 000 kroner og lover derfor 156 000 kroner i året fra ordningen.
Når Bjørn søker Nav, viser det seg at folketrygden etter dagens regler blir 205 000 kroner i året ved hans uttak. Samlet pensjon er da 156 000 pluss 205 000, altså 361 000 kroner. Det er omtrent 60 prosent av sluttlønnen, ikke 66. Differansen på 35 000 kroner i året bærer Bjørn selv. Tallene er konstruerte, men mekanismen er den samme for alle med denne typen ordning.
Andre grunner til at du ender under målet
Gapet mot folketrygden er ikke den eneste forklaringen. Flere andre forhold i loven kan gi lavere pensjon enn prosenten du hadde i hodet.
- Kort tjenestetid: full pensjon krever minst 30 års tjeneste, og opptjeningen er forholdsmessig. Har du 20 år, har du bare opptjent to tredeler av full pensjon (§ 4-3).
- Tidlig uttak: tar du ut før opptjeningsalderen, regnes pensjonen om, og utbetalingen blir lavere fordi den skal vare lenger. Ordningen kan også gjøre et standardfradrag på inntil 0,5 prosent av premiereserven ved uttak ved 62 år (§ 5-7 c).
- Høy lønn: lønn over 12 G gir ikke grunnlag for pensjon, og mellom 6 og 12 G er taket 70 prosent (§ 5-7).
- Deltid: folketrygden regnes ut av lønn i full stilling og reduseres forholdsmessig, og taket i § 5-7 avkortes tilsvarende (§ 5-5 tredje ledd).
- Fripolise: slutter du i bedriften før du tar ut, får du bare den opptjente delen, slik den sto da du sluttet.
Er dette et brudd på regelverket?
Nei. Loven pålegger ordningen selv å regne med reglene fra 2010, så avviket er ikke en feil fra selskapets eller arbeidsgiverens side. Det er et resultat av at to regelsett løper side om side. Det er heller ikke slik at ordningen kan trekke tilbake det den har lovet, for opptjent pensjon kan ikke settes ned (§ 5-8). Men løftet gjelder det ordningen selv skal betale, ikke hva Nav utbetaler.
Blir pensjonsplanen endret slik at ytelsene settes ned for framtiden, skal du etter § 5-9 få en fripolise som sikrer den delen av opptjent pensjon som overstiger det den nye planen ville gitt. Slike endringer påvirker altså det du tjener opp framover.
Hva du kan gjøre for å se tallene
Du kan be arbeidsgiveren om informasjon om vilkårene for opptjening og verdien av det du har opptjent (§ 2-8). Da får du se hva ordningen regner med, og du kan sammenligne med pensjonsprognosen din hos Nav. Det er forskjellen mellom de to tallene som viser hvor stort gapet er.
Loven gir ikke arbeidsgiveren plikt til å øke pensjonen når folketrygden blir lavere enn beregnet, og opptjent pensjon kan heller ikke reduseres når regelverket endres. Står det noe annet i en tariffavtale eller i regelverket ditt, er det dette som gjelder, og det må du lese selv.
Kort oppsummert
- Ytelsespensjon mindre enn lovet kommer ofte av at ordningen trekker fra en beregnet folketrygd etter reglene fra 2010, mens Nav betaler etter dagens regler.
- Er folketrygden lavere enn beregnet, bærer du forskjellen selv.
- Kort tjenestetid, tidlig uttak, deltid og lønn over 6 og 12 G kan gi enda lavere pensjon.
- Opptjent pensjon kan ikke settes ned ved endringer i regelverket.
- Be arbeidsgiveren om oversikt over opptjent pensjon, og sammenlign med prognosen fra Nav.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.