§ 2-1. Adgang til å opprette foretakspensjonsordning

Paragrafen er inngangen til loven. Den gir foretak adgang til å opprette en pensjonsordning, som gir arbeidstakerne pensjon i tillegg til det folketrygden gir. Det er frivillig for foretaket. Velger foretaket å ha en ordning etter denne loven, må hele regelverket for ordningen være i tråd med loven og forskriftene til den.

Alderspensjonen kan utformes på to måter. Ytelsesbasert alderspensjon betyr at pensjonen bestemmes av en formel i pensjonsplanen. Engangsbetalt alderspensjon bygger på at det betales inn et engangsbeløp hvert år som gir rett til en del av pensjonen. Foretaket må velge en av dem. Foretaket skal også tegne forsikring som gir fritak for premie eller innskudd ved uførhet, og fritaket følger uføregraden. Detaljene står i § 6-6.

Paragraf 6-6 sier at forsikringen skal gjelde alle medlemmer som ikke har fylt 67 år, og gi fritak i samsvar med uførheten fram til 67. Samlet opptjening på grunnlag av arbeidsinntekt og fritak skal aldri overstige det som svarer til full stilling.

I tillegg kan ordningen gi uførepensjon etter tjenestepensjonsloven til medlemmer som helt eller delvis mister inntektsevnen. Den kan også gi pensjon til etterlatte, som barn, ektefelle, registrert partner og samboer. Foretaket kan legge uførepensjon og etterlattepensjon i egne, særskilte ordninger i stedet for i hovedordningen.

Paragrafen er første ledd i en rekke om selve ordningen. Minstekravene til foretaket står i § 2-2, pensjonsplanen i § 2-3, og styringsgruppe i § 2-4. Paragraf 2-5 gjelder livsforsikringsselskapets plikter, § 2-6 skatteforhold, § 2-7 tilsyn og § 2-8 informasjon til arbeidstakerne. Adgangen til å ha parallelle ordninger står i § 2-9. Overgangsreglene i § 16-2 viser til paragrafen.

Eksempel: Et foretak vil opprette en pensjonsordning for de ansatte. Det velger ytelsesbasert alderspensjon, tegner premiefritak ved uførhet og gir også etterlattepensjon til ektefelle og barn.