§ 12 — Særregler for krav mot verge og i selskapsforhold

§ 12 handler om situasjoner der den som egentlig skal passe på kravet, kan være den samme personen som kravet retter seg mot. Da blir vanlige foreldelsesregler for strenge. Loven gir derfor en særregel.

Første ledd bokstav a gjelder personer under vergemål. Hvis en person under vergemål har krav mot vergen sin, kan det være urimelig å la fristen løpe helt vanlig mens vergen fortsatt sitter i rollen. Vergen er jo nettopp den som ofte skal ivareta personens interesser. Hvis vergen selv har gjort noe galt, kan personen under vergemål trenge ekstra vern.

Derfor sier loven at foreldelse tidligst inntrer 1 år etter at vervet er opphørt. Vervet er rollen som verge. Når personen ikke lenger er verge, får den som har kravet minst 1 år til å gjøre det gjeldende.

Første ledd bokstav b gjelder upersonlige rettshavere. Det betyr juridiske personer, som aksjeselskap, allmennaksjeselskap, lag eller stiftelse. Slike rettshavere kan ha krav mot en medeier eller et medlem av et organ. Organ betyr for eksempel styre, daglig ledelse eller annet besluttende organ.

Et eksempel er et aksjeselskap som har krav mot et styremedlem fordi styremedlemmet har påført selskapet tap. Så lenge styremedlemmet sitter i styret, kan det være vanskelig for selskapet å reise krav. Personen kan ha innflytelse, kontroll over dokumenter eller påvirkning på beslutninger. Derfor sier § 12 at foreldelse tidligst inntrer 1 år etter at vervet er slutt.

Men regelen har en viktig begrensning. Hvis rette vedkommende, altså den personen som kan gjøre kravet gjeldende på vegne av fordringshaveren, blir kjent med forholdene før vervet er slutt, løper fristen fra dette tidligere tidspunktet. Dette hindrer at selskapet eller rettshaveren får unødig lang frist når noen med riktig myndighet allerede vet nok til å handle.

Første ledd sier også at regelen gjelder mellom konkursskyldneren og boets organer. Det er mer teknisk. Når noen går konkurs, overtar boets organer bestemte oppgaver. Hvis det oppstår ansvar i den rollen, bruker loven samme tankegang.

Andre ledd gjelder selskapskontrakt. Hvis et medlem etter selskapskontrakten har plikt til å gjøre tilskudd til selskapets masse, starter foreldelse først når medlemskapet er opphørt og selskapet har fått underretning om det. Tilskudd til selskapets masse betyr at medlemmet skal skyte inn penger eller verdier i selskapet. Loven sier at fristen ikke begynner før medlemmet er ute og selskapet har fått beskjed.

Hvorfor får krav mot verge og styremedlemmer ekstra frist?

Fordi det ofte finnes en lojalitetskonflikt. En verge skal passe på interessene til personen under vergemål. Et styremedlem skal passe på selskapets interesser. Hvis den samme personen gjør noe som gir krav mot dem, kan det være vanskelig for rett person å oppdage eller forfølge kravet mens vervet varer.

Tenk på en verge som disponerer penger feil. Personen under vergemål kan være ute av stand til å oppdage feilen. Vergen kommer ikke nødvendigvis til å saksøke seg selv. Hvis vanlig foreldelse løp uten særregel, kunne vergen i praksis slippe unna bare ved å sitte stille lenge nok.

Tenk også på et styremedlem som har gjort noe illojalt mot selskapet. Hvis styremedlemmet fortsatt har kontroll eller innflytelse, kan selskapet være tregt med å reagere. Dokumenter kan holdes tilbake. Saken kan skyves unna. § 12 gir selskapet minst 1 år etter at personen er ute av rollen.

Regelen betyr ikke at krav alltid lever lenge. Hvis en ny verge, nytt styre, bostyrer eller annen riktig person får kunnskap om forholdene, kan fristen starte da. Loven beskytter mot skjult kontroll, ikke mot passivitet hos noen som faktisk kan handle.

Dette er balansen i § 12: ekstra vern når det er vanskelig å gjøre kravet gjeldende, men ikke ubegrenset tid hvis riktig person allerede vet nok.

Hva betyr «rette vedkommende»?

«Rette vedkommende» betyr den som faktisk kan gjøre kravet gjeldende på vegne av den som har kravet. For en person under vergemål kan det være ny verge, setteverge eller annen person med riktig myndighet. For et aksjeselskap kan det være styret, nytt styre, generalforsamling i visse situasjoner eller noen som har rett til å opptre for selskapet.

Dette er viktig fordi kunnskap hos feil person ikke alltid er nok. Hvis den som har gjort feilen selv vet om den, kan det ikke uten videre skade den som har kravet. Det avgjørende er om en person som kan handle for rettshaveren, kjenner de omstendighetene kravet bygger på.

Men når riktig person først vet nok, må det handles. Da kan fristen begynne. Du kan ikke vente i mange år og si at vervet ikke var opphørt, hvis noen med myndighet allerede kunne reist kravet.

Dette kan bli praktisk i selskaper. Hvis hele styret kjenner til et mulig ansvarskrav mot et styremedlem, kan fristen starte før personen går av. Hvis derimot styremedlemmet selv skjuler forholdene, og ingen andre med myndighet vet nok, kan § 12 gi ekstra tid.

Hva gjelder for selskapsinnskudd?

Andre ledd handler om medlem som etter selskapskontrakt skal gjøre tilskudd til selskapets masse. Dette er ikke en vanlig faktura. Det handler om en intern plikt i et selskap. Medlemmet har forpliktet seg til å bidra med penger eller verdier.

Foreldelse starter først når to ting har skjedd: medlemskapet er opphørt, og selskapet har fått underretning om det. Underretning betyr beskjed. Begge deler må være på plass.

Dette gir mening fordi slike tilskuddsplikter ofte henger sammen med medlemskapet. Så lenge medlemskapet består, kan det være uklart når kravet skal forfølges som et vanlig krav. Når medlemmet går ut og selskapet får beskjed, starter fristen.

Dette er mest aktuelt i selskapsforhold, ikke i vanlige forbrukersaker. Men for personer som driver sammen, kan regelen bli viktig. Den kan gjelde der selskapsavtalen sier at deltakerne skal gjøre innskudd eller tilskudd.

Hva skjer hvis du gjør feil?

Hvis du overser § 12, kan du tro at et krav er foreldet selv om det fortsatt kan fremmes. Dette er særlig viktig ved vergemål, styreansvar og stiftelser. Saker der en tillitsperson har misbrukt rollen sin, bør ikke avskrives for raskt.

Men motsatt feil er også farlig. Du kan tro at kravet lever så lenge vervet varer, selv om noen med riktig myndighet allerede kjente forholdene. Da kan fristen ha startet tidligere. Kunnskapstidspunktet må derfor undersøkes nøye.

Hvis du ikke dokumenterer datoer, blir saken vanskeligere. Når opphørte vervet? Når fikk riktig person kunnskap? Hva visste de? Hva burde de gjort? Disse spørsmålene kan avgjøre foreldelsen.

15

Hvis saken gjelder verge, skaff oversikt over når vergeoppdraget startet og sluttet. Finn ut når ny verge eller annen riktig person fikk kunnskap om forholdene. Samle kontoutskrifter, vedtak, meldinger og regnskap.

Hvis saken gjelder selskap, finn dato for fratreden. Sjekk protokoller, styremøter, e-poster og regnskap. Finn ut når styret eller andre med myndighet faktisk fikk kunnskap om forholdene.

Hvis du sitter i nytt styre og oppdager et mulig krav, må du ikke vente. Send skriftlig varsel. Få oversikt over beløp. Vurder fristavbrudd. § 12 gir ekstra tid i noen situasjoner, men den gir ikke trygghet for passivitet.