§ 5-25. Stønad ved yrkesskade

Paragrafen gir sterkere dekning ved yrkesskade enn ellers i kapitlet. Regnes skaden eller sykdommen som yrkesskade etter kapittel 13, dekker trygden nødvendige utgifter til lege, tannlege og fysikalsk behandling fullt ut. Det samme gjelder legemidler, medisinsk utstyr og forbruksmateriell, og hjelpemidler som er hensiktsmessige for å bøte på følgene av skaden.

Andre ledd legger til at nødvendige utgifter til hjemtransport dekkes etter en yrkesskade. Tredje ledd gir departementet myndighet til å fastsette forskrift om blant annet hva full dekning innebærer, om stønad i utlandet og om personer som ikke lenger er medlemmer i trygden. Lovteksten overlater altså til forskriften å avgjøre hva som gjelder for tidligere medlemmer.

Paragrafen sier ikke selv hva som ligger i «full dekning». Det avklares i forskrift. For helsetjenester i utlandet gjelder ellers § 5-24 med særskilte satser og en beløpsgrense for sykehusopphold, mens § 5-25 tredje ledd åpner for at forskriften gir egne regler om stønad i utlandet ved yrkesskade.

Om en skade eller sykdom regnes som yrkesskade, avgjøres etter kapittel 13. § 13-2, som har overskriften «Særfordeler ved yrkesskade», viser til denne paragrafen, og det gjør også § 5-1 (Formål m.m.). I nabolaget finner du § 5-22, der trygden kan gi bidrag til helseutgifter som ikke dekkes ellers, § 5-24a om helsetjenester i et annet EØS-land og § 5-26 om sykdom som har oppstått uten stønadsrett. Kapittel 6 har egne regler om stønad ved varig sykdom, skade eller lyte, og begynner med § 6-1 om formålet.

Eksempel: Et medlem får en skade som regnes som yrkesskade etter kapittel 13. Utgifter til nødvendig legehjelp og hensiktsmessige hjelpemidler dekkes fullt ut, og det samme gjelder nødvendig hjemtransport etter skaden.