§ 5-1. Stønad til helsetjenester: formål og begrensninger

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Stønaden skal helt eller delvis dekke nødvendige utgifter til helsetjenester.
Kosmetiske inngrep og påregnelige følger av dem dekkes ikke.
Får du stønad fra det offentlige etter en annen lov, gis det ikke stønad for det samme her.
Flere stønader krever at behandleren har direkte oppgjør.

Lovteksten ordrett

§ 5-1. Formål m.m

Formålet med stønad etter dette kapitlet er å gi hel eller delvis kompensasjon for medlemmers nødvendige utgifter til helsetjenester ved sykdom, skade, lyte, familieplanlegging, svangerskap, fødsel og svangerskapsavbrudd.

Det ytes ikke stønad til inngrep som vesentlig er begrunnet i kosmetiske hensyn, og heller ikke til behandling av påregnelige følger av slike inngrep.

I den utstrekning det offentlige yter stønad etter annen lovgivning, ytes det ikke stønad etter dette kapitlet.

Det ytes bare stønad etter §§ 5-4 til 5-12, 5-14 og 5-25 når den som gir behandling eller yter tjenester, har direkte oppgjør etter § 22-2.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 5-1

Hva betyr dette?

Paragrafen åpner kapitlet om ytelser ved sykdom. Den sier hva stønaden skal dekke: nødvendige utgifter til helsetjenester. Det gjelder blant annet sykdom, skade, svangerskap og fødsel. Stønaden dekker utgiftene helt eller delvis, ikke nødvendigvis fullt ut.

Andre ledd stenger for inngrep som hovedsakelig er begrunnet i utseendet. Det samme gjelder behandling av påregnelige følger av slike inngrep. Trygden betaler dermed ikke for komplikasjoner etter et kosmetisk inngrep du selv har valgt.

Tredje ledd hindrer dobbeltdekning. Yter det offentlige allerede stønad etter en annen lov, gis det ikke stønad for det samme etter dette kapitlet.

Fjerde ledd er viktig i praksis. For flere typer stønad gis det bare stønad når behandleren har direkte oppgjør. Det betyr at behandleren får betalt direkte fra trygden. Stønaden gjelder legehjelp (§ 5-4), jordmorhjelp (§ 5-12), legemidler og utstyr (§ 5-14) og stønad ved yrkesskade (§ 5-25). Retten til direkte oppgjør følger av § 22-2. Der kan behandlere etter avtale få rett til oppgjør med Arbeids- og velferdsetaten eller Helsedirektoratet, og medlemmets betalingsplikt blir da tilsvarende mindre. Behandler uten slik avtale gir deg ikke rett til stønad etter disse paragrafene.

Kapitlet er bygd opp med hver sin paragraf for hver tjeneste. § 5-2 krever at du er medlem i trygden, og § 5-3 setter et tak for egenandeler som Stortinget fastsetter. Deretter kommer § 5-4 om lege, § 5-6 om tannlege, § 5-6a om tannpleier og § 5-7 om psykolog. § 5-1a sørger for at reglene fravikes der EØS-reglene krever det.

Eksempel: Et medlem vil ta et rent kosmetisk inngrep. Trygden dekker ikke utgiftene. Får medlemmet en påregnelig følgeskade, dekkes heller ikke behandlingen av den.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →