Fremtidige merutgifter ved varig skade: slik beregnes kravet

Hvilke fremtidige merutgifter ved varig skade som kan kreves

Hvilke poster som blir aktuelle, avhenger av skaden. Vanlige eksempler er:

• egenandeler og full pris for behandling, som fysioterapi og psykolog
• medisiner og medisinsk forbruksmateriell
• hjelpemidler som ortoser, spesialsko, tilpassede møbler og datautstyr
• ekstra transport, for eksempel fordi du ikke kan sykle eller gå lange strekninger
• praktisk hjelp i hus og hage, som snømåking, vasking og vedlikehold
• pleie og tilsyn ved store skader
• ombygging av bolig og tilpasning av bil
• høyere utgifter til klær, sko eller strøm som følge av skaden

Hjelp fra familien kan også gi krav. Gjør ektefellen eller barna arbeid du ikke lenger klarer, og som går ut over det som er vanlig i en familie, kan verdien av arbeidet tas med. Nivået er ofte omdiskutert, og det må dokumenteres hva hjelpen består i og hvor mye tid den tar.

Hva det offentlige dekker, og hva som blir igjen

Mye av det en varig skadet person trenger, får hun fra det offentlige. NAV gir hjelpemidler, folketrygden dekker deler av behandling, og kommunen har plikt til å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester. Det du får gratis, er ikke et tap. Erstatningen dekker bare det du selv må betale.

Det gir ofte en grense som må trekkes. Er det offentlige tilbudet dårligere enn det skaden gjør nødvendig, kan du kreve dekket differansen. Er det rimelig å bruke det offentlige tilbudet, men du velger noe dyrere, kan erstatningen bli begrenset til det det offentlige alternativet ville kostet deg.

Ved yrkesskade dekker folketrygden nødvendige utgifter til blant annet legehjelp, fysikalsk behandling, legemidler og hjelpemidler fullt ut, se folketrygdloven § 5-25. Da blir det mindre igjen å kreve av forsikringsselskapet.

Slik beregnes kravet steg for steg

Beregningen følger samme grunnmønster som for fremtidig inntektstap.

Første steg er å sette opp hver utgift for seg, med pris per år. Noen utgifter kommer hvert år, som medisiner. Andre kommer med jevne mellomrom, som en ny ortose hvert fjerde år. De kan fordeles som et gjennomsnitt per år, eller legges inn i de årene de faktisk kommer.

Andre steg er varigheten. Mange merutgifter varer resten av livet. Da brukes forventet levealder for en person på din alder og ditt kjønn. Andre utgifter tar slutt, for eksempel hjelp til hagearbeid fram til du ville flyttet i leilighet uansett, eller behandling som legen mener vil trappes ned.

Tredje steg er neddiskontering. Etter § 3-9 fastsettes erstatningen som en engangssum. Hver fremtidig utgift regnes om til hva den er verdt i dag, med kapitaliseringsrenten. Renten er 2,5 prosent etter forskrift om kapitaliseringsrente etter skadeserstatningsloven, i kraft fra 1. oktober 2022. Utgiftene regnes i dagens priser, fordi renten er en realrente.

Fjerde steg er å legge til skatteulempe. Engangsbeløpet blir formuesbeskattet, og avkastningen blir inntektsbeskattet. Derfor gis det et tillegg også på fremtidige merutgifter, slik Høyesterett la til grunn i Rt. 2014 s. 1203.

Engangsutgifter, utskifting og løpende utbetalinger

Noen fremtidige utgifter kommer bare én gang. Skal badet bygges om neste år, eller trenger du en tilpasset seng, tas kostnaden med som et engangsbeløp. Det neddiskonteres lite eller ikke i det hele tatt, fordi utgiften kommer snart.

Andre utgifter kommer med mellomrom. Et hjelpemiddel som må skiftes ut hvert femte år, skal med for hver utskifting så lenge du lever. Her er det lett å glemme poster. Gå gjennom hva du bruker i dag, og spør behandleren hvor lenge hvert hjelpemiddel holder.

Ved svært store skader, med behov for pleie døgnet rundt, blir beløpene høye og usikkerheten stor. Etter § 3-9 kan retten av særlige grunner fastsette erstatningen helt eller delvis som terminbeløp, altså løpende utbetalinger i stedet for én sum. Det er et unntak. I de aller fleste saker blir også store pleiebehov regnet om til et engangsbeløp.

Fremtidige merutgifter påvirkes også av fradragsreglene i § 3-1 tredje ledd. Får du grunnstønad eller hjelpestønad fra folketrygden til de samme utgiftene, trekkes det fra.

Dette må dokumenteres

Et krav om fremtidige merutgifter står og faller på dokumentasjonen. Forsikringsselskapet vil se:

• legeerklæring om at skaden er varig, og hvilken behandling og oppfølging som trengs
• kvitteringer for utgifter fram til nå, som viser nivået
• uttalelse fra fysioterapeut eller ergoterapeut om behov for behandling og hjelpemidler
• pristilbud på hjelpemidler, ombygging eller tjenester
• en beskrivelse av hva du klarte før skaden, og hva du trenger hjelp til nå

Utgifter du har hatt i perioden før oppgjøret, er det beste beviset for hva som kommer. Har du betalt for hagehjelp i tre år, er det lettere å få gjennomslag for at behovet varer.

Er det uenighet om behovet, kan det bli aktuelt med en uavhengig sakkyndig, for eksempel en ergoterapeut som kartlegger hverdagen din.

Når behovet endrer seg senere

Et oppgjør for fremtidige merutgifter er i utgangspunktet endelig. Etter § 3-8 kan du likevel kreve saken tatt opp igjen hvis helsen blir verre, forverringen rokker ved det oppgjøret bygde på, og det er klar sannsynlighetsovervekt for at du får en vesentlig høyere erstatning.

Regelen gjelder bare forverring av helsen. At prisene på hjelp og behandling stiger mer enn ventet, gir ikke rett til ny behandling.

Er du usikker på hvordan skaden vil utvikle seg, kan det være lurt å vente med det endelige oppgjøret til tilstanden er stabil. Ved fremtidige behandlingsutgifter etter vold gjelder egne regler i voldsoffererstatningsordningen.

Kort oppsummert

• Fremtidige merutgifter ved varig skade er utgifter skaden vil påføre deg framover, ut over det du ville betalt uansett.
• Bare nødvendige og rimelige utgifter dekkes, og det det offentlige betaler, er ikke et tap.
• Kravet beregnes ved å sette opp utgiftene per år, anslå hvor lenge de varer og neddiskontere med 2,5 prosent.
• Det gis tillegg for skatteulempe også på fremtidige merutgifter.
• Kvitteringer fram til oppgjøret og uttalelser fra lege og terapeut er de viktigste bevisene.