§ 5-24. Stønad til helsetjenester i utlandet

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Trygden dekker nødvendige helseutgifter i utlandet, også reise og opphold, etter egne satser.
Midlertidige utenlandsopphold gir som hovedregel ikke rett til stønad, med unntak for oksygen- og dialysebehandling og fødsel.
Pliktige medlemmer etter § 2-5 og arbeidstakere etter § 2-2 kan få utvidet stønad.
Arbeidsgiveren utbetaler stønaden når medlemmet arbeider i utlandet.

Lovteksten ordrett

Et medlem gis stønad til nødvendige utgifter til helsetjenester i utlandet etter reglene i denne paragrafen. Utgiftene dekkes etter bestemmelsene i dette kapitlet, likevel slik at trygden også dekker reise- og oppholdsutgifter ved undersøkelse og behandling samt tilsvarende utgifter for behandlingspersonell som på grunn av pasientens helsetilstand må reise til medlemmet. For øvrig gjelder følgende særregler:

Utgiftene dekkes etter særskilte satser.
Utgiftene til ambulansetransport dekkes fullt ut.
Utgiftene til sykehusopphold dekkes med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget.

En person som er medlem etter §§ 2-1 eller 2-3 har ikke rett til stønad til helsetjenester under midlertidige utenlandsopphold. Personer med vedvarende og regelmessig behov for oksygen- og dialysebehandling får likevel dekket nødvendige utgifter til slik behandling. Videre dekkes utgiftene til helsetjenester når et medlem reiser til utlandet for å føde.

Til en person som er pliktig medlem i trygden etter bestemmelsene i § 2-5, gis det utvidet stønad til enkelte helsetjenester under opphold i utlandet. Forsørget ektefelle og barn har under utenlandsopphold rett til utvidet stønad i samme utstrekning som medlemmet selv.

Utvidet stønad til helsetjenester etter tredje ledd gis også til en person som er medlem som arbeidstaker etter § 2-2. Forsørget ektefelle eller barn som ikke selv er medlemmer i trygden, gis imidlertid bare stønad i den utstrekning det følger av bestemmelsene i § 5-2 andre ledd.

Når et medlem som arbeider i utlandet, har rett til stønad til helsetjenester, skal arbeidsgiveren utbetale stønaden og få refusjon fra trygden.

Trygden dekker ikke merutgiftene ved å søke en annen lege, tannlege eller helseinstitusjon m.m. enn konsulatet kan henvise til, med mindre øyeblikkelig hjelp er nødvendig og billigere forsvarlig behandling ikke kan skaffes.

Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, herunder om satser, dekningsnivå, egenandeler og egenandelstak. Dessuten kan det gis bestemmelser om utvidet stønad etter tredje ledd og om utvidet stønad til grupper som ikke er omfattet av tredje ledd.

Departementet gir forskrifter om at det ikke skal ytes stønad etter denne paragrafen til den som ifølge en avtale med et annet land om trygd har rett til tilsvarende stønad i avtalelandet.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 5-24

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hva trygden dekker når et medlem trenger helsehjelp utenfor Norge. Utgangspunktet er at nødvendige utgifter til helsetjenester i utlandet dekkes etter de vanlige reglene i kapitlet. Paragrafen legger likevel til noen særregler. Trygden betaler også reise og opphold i forbindelse med undersøkelse og behandling, og den dekker utgiftene til behandlingspersonell som må reise til pasienten på grunn av helsetilstanden. Ambulansetransport dekkes fullt ut, mens sykehusopphold dekkes opp til et beløp Stortinget fastsetter. Stønaden ellers beregnes etter egne satser.

Andre ledd gjør et stort unntak. Medlemmer etter § 2-1 (bosatte i Norge) eller § 2-3 (Svalbard, Jan Mayen og norske biland) har som hovedregel ikke rett til stønad til helsetjenester under midlertidige utenlandsopphold. Unntakene gjelder personer som jevnlig og varig trenger oksygen- eller dialysebehandling, og medlemmer som velger å føde i utlandet.

Tredje og fjerde ledd gir utvidet stønad til enkelte helsetjenester under opphold i utlandet. Det gjelder pliktige medlemmer etter § 2-5, for eksempel norske statsborgere i statens tjeneste, og arbeidstakere i Norge eller på norsk kontinentalsokkel som er medlemmer etter § 2-2. Forsørget ektefelle og barn til et pliktig medlem etter § 2-5 har samme rett som medlemmet. Har ektefellen eller barnet ikke eget medlemskap og forsørgeren er medlem etter § 2-2, gjelder bare det § 5-2 andre ledd gir grunnlag for.

Femte til åttende ledd er praktiske regler. Arbeider medlemmet i utlandet og har rett til stønad, er det arbeidsgiveren som utbetaler stønaden og får pengene tilbake fra trygden. Velger medlemmet en annen lege, tannlege eller institusjon enn konsulatet peker på, dekker trygden ikke merkostnaden. Unntaket er når øyeblikkelig hjelp trengs og et billigere, forsvarlig tilbud ikke finnes. Departementet fastsetter i forskrift blant annet satser og egenandeler. Det skal også gis forskrift om at stønad ikke ytes til den som har tilsvarende rett i et avtaleland etter en trygdeavtale.

Paragrafen henger sammen med flere andre. § 5-2 andre ledd avgjør hvilke familiemedlemmer uten eget medlemskap som får stønad. § 5-26 sier at det som hovedregel ikke gis stønad for sykdom som oppsto i en periode uten stønadsrett, og den viser hit. § 5-24a har en egen regel for helsetjenester i et annet EØS-land, og § 5-25 gir full dekning ved yrkesskade. Også § 10-3 (Opphold i Norge eller i utlandet) viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →