Supplerende stønad når pensjonen er lav etter kort botid i Norge

Hva supplerende stønad er, og hvem som kan få den

Folketrygden gir alderspensjon etter hvor lenge du har vært medlem og hva du har tjent opp. Den som kom til Norge sent i livet, ender ofte med en pensjon som er lav eller ikke finnes. Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg skal sikre disse en minste samlet inntekt (lov om supplerande stønad ved kort butid, § 1). Stønaden gis også til uføre flyktninger under 67 år.

Det er en egen ytelse, adskilt fra alderspensjonen. Nav avgjør sakene, og den kommer i tillegg til de pensjonene du har. Hensikten er at den samlede inntekten din ikke skal ligge under garantipensjonsnivået.

Du må ha fylt 67 år og være bosatt i Norge. Som bosatt regnes du hvis du er registrert i folkeregisteret og har norsk statsborgerskap, eller har permanent oppholdstillatelse eller midlertidig tillatelse som kan gi permanent opphold. Nav legger til at du må ha fått vedtak om alderspensjon.

Loven krever også at du, og eventuelt en ektefelle over 67, fullt ut bruker retten til pensjon fra folketrygden og fra andre norske eller utenlandske ordninger. Har du rett til en utenlandsk pensjon, må du altså søke om den.

Loven har ikke et fast minstekrav til hvor lenge du må ha bodd i Norge. Det er den lave inntekten som utløser stønaden.

Det finnes ett unntak. Du har ikke rett til stønaden hvis du fikk oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening og det i det første vedtaket ble stilt krav om underhold fra den du ble gjenforent med, eller fra en garantist. Det gjelder familiemedlemmer i oppstigende linje, som foreldre og besteforeldre, og onkel eller tante.

Hvor mye du kan få

Full stønad svarer til garantipensjonsnivået, satsene i folketrygdloven § 20-9. Fra 1. mai 2026 er beløpene per måned, før skatt:

• 21 149 kroner hvis du bor alene, eller bor med en ektefelle eller partner under 67 år som ikke er ufør flyktning.
• 19 564 kroner hvis du bor med en ektefelle eller partner over 67 år, eller som er ufør flyktning, eller du deler bolig med andre voksne, for eksempel voksne barn, uten at forholdet er ekteskapslignende.

Stønaden er forskjellen mellom full stønad og inntekten din. Er forskjellen under to prosent av full stønad, utbetales ingenting. Beløpene reguleres når garantipensjonsnivået og grunnbeløpet endres.

Hva som regnes som inntekt og formue

Alt som er inntekt til livsopphold trekkes fra: arbeidsinntekt, pensjon og uføretrygd fra folketrygden, andre norske og utenlandske pensjoner, kapitalinntekter, kontantstøtte, kvalifiseringsstønad og bidrag etter ekteskapsloven. Inntekt fra utlandet teller på samme måte som inntekt fra Norge. Har du ektefelle eller samboer som lever som ektefelle, teller også partnerens inntekt, men med egne regler når partneren er over 67. Er ektefellen over 67 år, teller bare den delen av inntekten hennes som er høyere enn full stønad for deg.

Formuen din avgjør om du får stønad i det hele tatt. Har du eller ektefellen mer enn en halv G, avslås søknaden. Grensen er 68 275 kroner fra 1. mai 2026. Vanlig bolig og vanlige ting til daglig bruk regnes ikke med. Nav regner formuen samlet for deg og ektefellen eller samboeren, og tar med formue i utlandet.

Slik søker du, og hvor lenge stønaden varer

Du må søke personlig på Nav-kontoret der du bor, på skjema fra Nav. Du får hjelp til å fylle det ut. Nav oppgir en saksbehandlingstid på omtrent fem uker.

Stønaden gis for tolv måneder av gangen. Du må søke om forlengelse for nye tolv måneder hver gang, og Nav oppgir at du også da må møte personlig. I løpet av stønadsperioden er det to kontrollsamtaler. Uteblir du, stanser stønaden.

Stønaden kan etterbetales for inntil tre måneder før den måneden du søkte. Det betales ikke renter. Den kommer til utbetaling før utgangen av hver måned.

Utlandet og endringer

Retten til stønad faller bort hvis du oppholder deg i utlandet mer enn 90 dager i sammenheng, eller mer enn 90 dager i alt i en stønadsperiode. Du må si fra til Nav før du reiser og når du kommer hjem. Ligger du på institusjon som det offentlige betaler for, eller sitter i fengsel, stanses stønaden etter en kalendermåned utover innleggelsesmåneden.

Du må melde fra om endringer i inntekt, familie, arbeid og formue. Stønaden settes opp eller ned hvis en endring gir minst ti prosent utslag.

Utbetaling, tilbakebetaling og klage

Stønaden betales ut før utgangen av hver måned, i 2026 vanligvis rundt den 20. Det er skattetrekk i juni, men ikke i desember, og stønaden gir ikke feriepenger. Er det utbetalt økonomisk stønad (sosialhjelp) for måneder du senere får etterbetalt supplerende stønad for, trekkes sosialhjelpen fra etterbetalingen.

Har du fått utbetalt stønad uten at vilkårene var oppfylt, må du betale den tilbake hvis du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Nav kan da avregne beløpet i senere utbetalinger av stønad, men ikke med mer enn ti prosent av hver utbetaling.

Vedtak om supplerende stønad kan påklages. Fristen er seks uker, etter reglene i folketrygdloven § 21-12, som loven om supplerende stønad viser til. Klagen går først til Nav. Får du ikke medhold, kan du anke til Trygderetten.

Kort oppsummert

• Supplerende stønad fyller opp til garantipensjonsnivået for deg som er 67 år eller eldre og bosatt i Norge, og har lav inntekt etter kort botid.
• Fra 1. mai 2026 er full stønad 21 149 kroner i måneden for enslige og 19 564 kroner i de andre tilfellene.
• Formue over 68 275 kroner gir avslag. Vanlig bolig regnes ikke med.
• Du søker personlig, får stønad for tolv måneder av gangen og må søke på nytt hvert år.
• Mer enn 90 dager i utlandet i en stønadsperiode stopper stønaden.