Erstatning og trygd når du blir delvis ufør

Delvis ufør: regnestykket for erstatning og trygd

Utgangspunktet står i skadeserstatningsloven § 3-1. Erstatningen skal dekke tapt inntekt og tap i framtidig erverv. Erverv betyr her inntekt fra arbeid. Når du er delvis ufør, ser regnestykket i hovedtrekk slik ut:

1. Inntekten du ville hatt uten skaden.
2. Minus inntekten du har eller kan ha i arbeid etter skaden (restinntekt).
3. Minus uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og andre trygdeytelser.
4. Minus uførepensjon fra pensjonsordning i jobben.

Det som står igjen, er tapet. Det beregnes år for år fram til pensjonsalder, og det framtidige tapet gjøres om til en engangssum.

Det er altså samlet inntekt som teller. Får du 60 prosent uføretrygd og jobber 40 prosent, er det ikke slik at erstatningen dekker 60 prosent av lønnen. Den dekker det som mangler når trygden og restinntekten er lagt sammen.

Hva du regnes for å kunne tjene

Etter § 3-1 andre ledd skal inntektstapet fastsettes ut fra hva du kan tjene «ved arbeid som med rimelighet kan ventes» av deg. Det skal ses på evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering.

Det betyr at det ikke bare er den faktiske restinntekten som teller. Mener forsikringsselskapet at du kunne jobbet mer enn du gjør, kan det regne med en høyere restinntekt. Da blir erstatningen lavere. Motsatt kan du vise at en restarbeidsevne bare finnes på papiret, for eksempel fordi det ikke finnes jobber du realistisk kan få der du bor, med de plagene du har.

Graden av uførhet i erstatningssaken kalles ervervsuførhet. Den trenger ikke være lik uføregraden NAV setter, se ervervsuførhet og yrkesuførhet. NAV-vedtaket er likevel et viktig bevis, og avvik må begrunnes.

Gradert uføretrygd fra NAV

Uføretrygd krever at inntektsevnen er varig nedsatt med minst halvparten. Mottar du arbeidsavklaringspenger når du søker, holder det med 40 prosent. Det står i folketrygdloven § 12-7. Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade, holder det med 30 prosent etter folketrygdloven § 12-17. Er du mindre ufør enn dette, får du ingen uføretrygd. Da er det ingenting å trekke fra, og erstatningen må dekke mer av tapet.

Uføregraden settes i trinn på fem prosentpoeng. Full uføretrygd er 66 prosent av beregningsgrunnlaget, og ved lavere uføregrad får du en tilsvarende andel. Inntekt over seks ganger grunnbeløpet (6 G) teller ikke med i grunnlaget. Med G på 136 549 kr fra 1. mai 2026 er det 819 294 kr. Har du tjent mer enn det, blir gapet mellom lønn og trygd større, og erstatningen tilsvarende høyere.

Jobber du ved siden av, kan du tjene opp til et bunnfradrag uten at uføretrygden går ned. Bunnfradraget er inntekten NAV har lagt til grunn at du kan ha etter uførheten, pluss 40 prosent av G, rundt 54 600 kr. Tjener du mer, reduseres uføretrygden (folketrygdloven § 12-14). Det får betydning for regnestykket, fordi fradraget for trygd skal tilsvare det du faktisk får.

Når uføregraden endrer seg senere

Mange som er delvis uføre, prøver å jobbe mer etter hvert. Andre blir dårligere. Erstatningen fastsettes normalt som en engangssum, og et avsluttet oppgjør blir ikke justert fordi du begynner å tjene mer.

Blir helsen din vesentlig dårligere, kan et avsluttet oppgjør tas opp igjen etter § 3-8. Det krever at forverringen rokker ved det oppgjøret bygde på, og at det er klar sannsynlighetsovervekt for en vesentlig høyere erstatning.

Vent derfor med å avslutte oppgjøret til det er rimelig klart hvor mye du kan jobbe. Ofte er det først når NAV har fattet vedtak om uføregrad, og du har prøvd deg i arbeid en stund, at bildet er stabilt.

Hva du bør samle før oppgjøret

• lønnsslipper og skattemeldinger fra årene før skaden
• NAV-vedtaket med uføregrad og inntekt etter uførhet
• legeerklæringer som sier noe om hvor mye du tåler å jobbe
• arbeidskontrakt og stillingsprosent i jobben du har nå
• vedtak om uførepensjon fra pensjonsordningen i jobben

Les også om å jobbe ved siden av uføretrygd, siden inntekten din påvirker både trygden og erstatningen.

Kort oppsummert

• Er du delvis ufør, dekker erstatningen forskjellen mellom inntekten uten skaden og det du får inn etterpå.
• Restinntekt, gradert uføretrygd og uførepensjon fra jobben trekkes fra.
• Restinntekten fastsettes ut fra hva som med rimelighet kan ventes av deg, ikke bare hva du faktisk tjener.
• Uføretrygd krever minst 50 prosent nedsatt inntektsevne (40 prosent ved AAP og 30 prosent ved godkjent yrkesskade), og under det er det ingen trygd å trekke fra.
• For delvis ufør henger erstatning og trygd sammen, så vent med oppgjøret til uføregraden er avklart.