Ervervsuførhet forklart: slik påvirker graden erstatningen
Ervervsuførhet er den delen av evnen til å tjene penger som du har mistet på grunn av skaden, målt i prosent. Er du 50 prosent ervervsufør, kan du bare tjene halvparten av det du kunne før. Graden styrer erstatningen for fremtidig inntektstap, fordi den viser hvor stor del av inntekten som faller bort. Selve erstatningen regnes likevel i kroner, med fradrag for uføretrygd og den inntekten du fortsatt har.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva ervervsuførhet betyr
Ordet kommer av erverv, som betyr inntektsgivende arbeid. Ervervsuførhet handler om arbeidsevnen målt i penger, ikke om hvor syk eller skadet du er. Spørsmålet er hvor mye av inntektsevnen skaden har tatt fra deg.
Etter skadeserstatningsloven § 3-1 andre ledd skal tapet fastsettes ut fra hva du kan tjene ved arbeid som med rimelighet kan ventes av deg. Loven nevner evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering. Det betyr at du ikke bare vurderes for den jobben du hadde. Kan du gjøre annet arbeid som er rimelig for deg, regnes den inntekten med. Loven sier også at verdien av arbeid i hjemmet regnes som inntekt. Klarer du ikke lenger å gjøre husarbeid, matlaging eller vedlikehold som før, kan du være delvis ervervsufør også for dette arbeidet. Det gjelder selv om du ikke hadde lønnet arbeid. Graden vurderes da ut fra hvor mye av arbeidet i hjemmet du ikke lenger klarer, og verdien settes ofte til hva det ville kostet å kjøpe hjelpen.
Forskjellen på å være ufør i eget yrke og ufør i arbeidslivet generelt er forklart i artikkelen om ervervsuførhet og yrkesuførhet.
Ervervsuførhet er noe annet enn medisinsk invaliditet
Medisinsk invaliditet er et mål på selve skaden. Den fastsettes av lege ut fra tabeller og brukes først og fremst til menerstatning etter § 3-2. Ervervsuførhet er et mål på følgene for arbeidsinntekten.
De to kan sprike mye. En tannlege som mister følelsen i to fingre, kan ha lav medisinsk invaliditet og likevel være helt ute av yrket sitt. En kontorarbeider med en stiv ankel kan ha høyere medisinsk invaliditet, men kan fortsatt jobbe fullt. Derfor må graden av ervervsuførhet vurderes for seg, og ikke regnes ut fra invaliditetsprosenten.
Slik påvirker graden av ervervsuførhet erstatningen
Graden gir et første bilde av tapet. Med en inntekt på 600 000 kroner uten skaden ser det slik ut:
| Ervervsuførhet | Inntekt som faller bort |
|---|---|
| 30 prosent | 180 000 |
| 50 prosent | 300 000 |
| 100 prosent | 600 000 |
Erstatningen er likevel ikke bare prosent ganger lønn. Fra det som faller bort, trekkes uføretrygd og andre ytelser du får på grunn av skaden. Her har graden en særlig virkning. Etter folketrygdloven § 12-7 gis uføretrygd bare når inntektsevnen er varig nedsatt med minst halvparten, eller 40 prosent for den som får arbeidsavklaringspenger når kravet settes fram.
Er du 30 prosent ervervsufør, får du derfor normalt ingen uføretrygd. Hele tapet havner da i erstatningskravet. Er du 100 prosent ufør, dekker uføretrygden en større del, og erstatningen dekker resten.
Tariq og halv stilling
Tariq er 41 år og elektriker. Før skaden tjente han 620 000 kroner i året. Etter en ulykke med kneskade og kroniske smerter klarer han ikke lenger å gå i trapper og ligge på knærne hele dagen. Han jobber nå 50 prosent med planlegging hos samme arbeidsgiver og tjener 310 000 kroner.
NAV satte uføregraden til 50 prosent og innvilget uføretrygd på 205 000 kroner i året. Forsikringsselskapet godtok 50 prosent ervervsuførhet. Det årlige tapet før skatt ble:
- inntekt uten skaden: 620 000
- minus lønn i halv stilling: 310 000
- minus uføretrygd: 205 000
- tap per år: 105 000
Det årlige tapet ble så regnet om til et engangsbeløp fram til pensjonsalder, med kapitaliseringsrente og tillegg for skatteulempe.
Når graden endrer seg etter oppgjøret
Et oppgjør bygger på det man vet når saken avsluttes. Blir helsen din verre senere, kan du etter § 3-8 kreve saken tatt opp igjen. Vilkåret er at forverringen rokker ved det oppgjøret bygde på, og at det er klar sannsynlighetsovervekt for at du får en vesentlig høyere erstatning.
Regelen gjelder forverring. Blir du bedre og kan jobbe mer, gir ikke § 3-8 selskapet rett til å kreve noe tilbake.
Kort oppsummert
- Ervervsuførhet er den delen av inntektsevnen skaden har tatt, og graden styrer hvor mye av inntekten som anses tapt.
- Medisinsk invaliditet er noe annet og brukes til menerstatning. De to kan være svært ulike.
- Graden av ervervsuførhet påvirker erstatningen også gjennom trygden: under 50 prosent får du som regel ingen uføretrygd, og mer av tapet faller på erstatningen.
- NAVs uføregrad er ofte et utgangspunkt, men erstatningen dekker bare den delen som skyldes skaden.
- Blir du verre senere, kan saken tas opp igjen etter skadeserstatningsloven § 3-8.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.