§ 20-6. Krisetiltaksplan: Finanstilsynets plan for krisehåndtering

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Finanstilsynet lager en plan for krisetiltak for hvert foretak og oppdaterer den minst årlig.
Planen ser på både krisehåndtering og avvikling og skal ikke bygge på statsstøtte.
Konsern har egen plan for samlet virksomhet, og tilsynet samarbeider med andre EØS-land der det er nødvendig.

Lovteksten ordrett

§ 20-6. Krisetiltaksplan

(1) Finanstilsynet skal for hvert foretak utarbeide en plan for hvilke krisetiltak Finanstilsynet kan sette i verk når vilkårene for krisehåndtering av foretaket etter § 20-15 er oppfylt. Krisetiltaksplanen skal:

ta høyde for ulike situasjoner som kan påvirke foretaket, herunder at en krise rammer foretaket alene eller større deler av finanssystemet,
inneholde flere ulike modeller for bruk av krisetiltak overfor foretaket, og angi minstekravet til konvertibel gjeld etter § 20-9,
inneholde en analyse av foretakets muligheter for å benytte seg av sentralbankfasiliteter, og hvilke eiendeler som kan kvalifisere som sikkerhet,
ikke legge til grunn statlig støtte eller kreditt fra sentralbanken på spesielle vilkår, og
oppdateres årlig og når det har skjedd endringer i foretaket som nødvendiggjør endringer i planen.

(2) Ved utarbeidelsen av krisetiltaksplanen etter første ledd skal Finanstilsynet vurdere i hvilken utstrekning foretaket kan krisehåndteres etter § 20-15 med minst mulig skadevirkninger for kunder, andre finansforetak og den finansielle stabiliteten, og med videreføring av kritiske funksjoner, eller om foretaket i stedet bør avvikles etter § 20-29, dersom det skulle bli kriserammet. Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere krisehåndteringsmyndigheten der.

(3) Finanstilsynet kan kreve at foretaket skaffer til veie opplysninger som trengs ved utarbeidelsen av krisetiltaksplanen.

(4) Finanstilsynet skal ha en krisetiltaksplan i samsvar med første ledd for den samlede virksomheten i norsk finanskonsern. Planen skal baseres enten på krisehåndtering av morselskapet og konsernet som en enhet, eller på krisehåndtering av de enkelte konsernforetakene. Finanstilsynet kan bestemme at det også skal lages en krisetiltaksplan for norsk konsernforetak og, i samråd med krisehåndteringsmyndigheten i annen EØS-stat, at det samme skal gjelde konsernforetak etablert der. Finanstilsynets vurdering og oppfølging av konsernets krisetiltaksplan skal foretas i samråd med krisehåndteringsmyndigheten i annen EØS-stat når konsernet har datterforetak der. Har konsernet filial med vesentlig virksomhet etablert i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere krisehåndteringsmyndigheten der.

(5) Finanstilsynet kan kreve at de enkelte foretakene skal ha oppdaterte lister over finansielle kontrakter og etablerte prosedyrer for hurtig å kunne fremlegge en oversikt over foretakets økonomiske og finansielle forhold, samt at morselskap i norsk finanskonsern skal ha oppdatert oversikt over foretakene i konsernet som omfattes av konsolidert tilsyn.

(6) Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om krisetiltaksplaner.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 20-6

Hva betyr dette?

Paragrafen pålegger Finanstilsynet å lage en krisetiltaksplan for hvert foretak. Planen sier hvilke tiltak tilsynet kan bruke hvis vilkårene for krisehåndtering i § 20-15 er oppfylt. Den er tilsynets motstykke til foretakets gjenopprettingsplan i § 20-5. Planen skal dekke ulike situasjoner, blant annet at krisen bare rammer ett foretak eller store deler av finanssystemet, og ha flere modeller for tiltak. Den skal fastsette minstekravet til konvertibel gjeld (gjeld som kan omgjøres til egenkapital), analysere om foretaket kan låne i sentralbanken og hvilke eiendeler det kan pantsette, og kan ikke forutsette hjelp fra staten eller lån fra sentralbanken på særvilkår. Den oppdateres minst årlig.

Ved utarbeidelsen skal tilsynet vurdere om foretaket kan krisehåndteres med minst mulig skade for kunder, andre finansforetak og finansiell stabilitet, og med videreføring av kritiske funksjoner. Alternativet er avvikling etter § 20-29. Krisehåndtering krever at allmenne interesser tilsier det, mens § 20-29 sier at departementet vedtar avvikling når de øvrige vilkårene i § 20-15 er oppfylt, men allmenne interesser ikke tilsier krisehåndtering. Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i et annet EØS-land, skal tilsynet rådføre seg med krisehåndteringsmyndigheten der.

Tilsynet kan kreve at foretaket skaffer opplysninger som trengs til planen. For norske finanskonsern skal det finnes en plan for hele virksomheten, enten bygget på at morselskapet og konsernet krisehåndteres som én enhet, eller på at foretakene krisehåndteres enkeltvis. Tilsynet kan også bestemme at et norsk konsernforetak skal ha egen plan, og i samråd med myndigheten i et annet EØS-land at det samme skal gjelde konsernforetak der. Det kan også kreve oppdaterte lister over finansielle kontrakter, og at morselskapet har oversikt over konsernforetakene som er med i det konsoliderte tilsynet.

Minstekravet til konvertibel gjeld hører til § 20-9 og fastsettes samtidig med planen. Paragrafen pålegger foretakene et løpende krav om at ansvarlig kapital og konvertibel gjeld til sammen når et minstenivå. Finner tilsynet vesentlige hindringer for krisehåndtering mens planen utarbeides, skal foretaket få melding etter § 20-6a. § 20-7 tilpasser kravene til planene etter foretakets størrelse, risikoprofil og kompleksitet. Etter § 20-3 skal tilsynets arbeid som krisehåndteringsmyndighet, herunder planarbeidet, skilles operasjonelt fra selve tilsynet med foretakene.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →