§ 20-5. Gjenopprettingsplan for banker og kredittforetak

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Foretaket må ha en gjenopprettingsplan med flere tiltak, og den oppdateres minst årlig.
Finanstilsynet vurderer planen innen seks måneder og kan kreve revisjon og endringer.
Planen kan ikke bygge på statlig støtte, og konsern må ha plan for hele konsernet.

Lovteksten ordrett

§ 20-5. Gjenopprettingsplan

(1) Et foretak skal ha en plan som angir hvilke tiltak foretaket kan sette i verk for å gjenopprette sin finansielle stilling når denne har blitt betydelig svekket, herunder når vilkår for inngripen etter § 20-11 er oppfylt. Gjenopprettingsplanen skal:

ta høyde for ulike situasjoner med alvorlige makroøkonomiske og finansielle forstyrrelser som kan påvirke foretaket,
inneholde flere modeller for bruk av tiltak for å gjenopprette foretakets finansielle stilling, og kriterier og prosedyrer som sikrer at tiltakene kan gjennomføres til riktig tid,
inneholde en analyse av foretakets muligheter for å benytte seg av sentralbankfasiliteter, og hvilke eiendeler som kan kvalifisere som sikkerhet,
ikke legge til grunn statlig støtte, og
oppdateres årlig, eller oftere hvis Finanstilsynet pålegger det, og når det har skjedd endringer i foretaket som nødvendiggjør endringer i planen.

(2) Gjenopprettingsplanen skal godkjennes av styret i foretaket og oversendes til Finanstilsynet. Finanstilsynet skal innen seks måneder vurdere om planen tilfredsstiller kravene i første ledd, om planlagte tiltak vil være tilstrekkelige til å gjenopprette foretakets finansielle stilling, og om planen vil la seg gjennomføre raskt og med minst mulig skadevirkninger for kunder, andre finansforetak og den finansielle stabiliteten. Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere tilsynsmyndigheten der.

(3) Dersom Finanstilsynet finner vesentlige mangler ved gjenopprettingsplanen, skal Finanstilsynet kreve at foretaket oversender en revidert plan senest innen tre måneder. Dersom Finanstilsynet finner at manglene ikke er tilstrekkelig avhjulpet i den reviderte planen, kan Finanstilsynet pålegge foretaket å gjøre endringer i planen. Dersom foretaket ikke oversender en revidert plan, eller den reviderte planen eller pålagte endringer i planen ikke i tilstrekkelig grad avhjelper manglene, kan Finanstilsynet kreve at foretaket innen en rimelig frist angir hvilke virksomhetsendringer det kan gjennomføre for å avhjelpe manglene. Dersom foretaket ikke angir endringer, eller Finanstilsynet finner at de angitte endringene ikke vil være tilstrekkelige, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg som nevnt i § 14-6 tredje ledd.

(4) Morselskap i norsk finanskonsern skal ha en gjenopprettingsplan etter første til tredje ledd som angir hvilke tiltak som kan settes i verk for å gjenopprette konsernets og de enkelte konsernforetakenes finansielle stilling. Finanstilsynet kan kreve at et norsk konsernforetak har en egen gjenopprettingsplan og, i samråd med tilsynsmyndighet i annen EØS-stat, at det samme skal gjelde konsernforetak etablert der. Finanstilsynets vurdering og oppfølging av konsernets gjenopprettingsplan skal foretas i samråd med tilsynsutvalget for konsernet når datterforetak er etablert i annen EØS-stat. Har konsernet filial med vesentlig virksomhet etablert i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere tilsynsmyndigheten der.

(5) Finanstilsynet kan kreve at de enkelte foretakene skal ha oppdaterte registre over finansielle kontrakter og etablerte prosedyrer for hurtig å kunne fremlegge en oversikt over foretakets økonomiske og finansielle forhold, samt at morselskap i norsk finanskonsern skal ha oppdatert oversikt over foretakene i konsernet som omfattes av konsolidert tilsyn.

(6) Departementet kan i forskrift gi regler med nærmere krav til foretakenes gjenopprettingsplaner.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 20-5

Hva betyr dette?

Paragrafen krever at hvert foretak har en gjenopprettingsplan: en plan for hvilke tiltak foretaket selv kan sette i verk hvis den finansielle stillingen blir alvorlig svekket. Planen skal gjelde flere krisescenarier og ha alternative tiltak, med kriterier og rutiner som gjør at tiltakene kommer i gang i tide. Foretaket skal også vurdere om det kan låne i sentralbanken, og hvilke eiendeler det kan pantsette. Planen kan ikke forutsette statlig støtte og skal oppdateres minst årlig.

Styret godkjenner planen og sender den til Finanstilsynet. Tilsynet har seks måneder på å vurdere om planen oppfyller kravene, om tiltakene er nok til å rette opp stillingen, og om de kan gjennomføres raskt og med minst mulig skade for kunder, andre foretak og finansiell stabilitet. Finner tilsynet vesentlige mangler, kan det kreve en revidert plan innen tre måneder. Hjelper ikke det, kan tilsynet pålegge endringer i planen og kreve at foretaket foreslår endringer i selve virksomheten. Til slutt kan det gi pålegg etter § 14-6 tredje ledd.

For norske finanskonsern skal morselskapet ha en plan som dekker både konsernet og de enkelte konsernforetakene. Tilsynet kan kreve egen plan for et norsk konsernforetak, og i samråd med tilsynsmyndigheten i et annet EØS-land også for foretak der. Det kan videre kreve oppdaterte registre over finansielle kontrakter og rutiner for å legge frem en oversikt over økonomien raskt. Er det datterforetak i et annet EØS-land, skal vurderingen skje i samråd med tilsynsutvalget for konsernet.

Gjenopprettingsplanen er foretakets egen plan. Finanstilsynets motstykke er krisetiltaksplanen i § 20-6. Etter § 20-11 kan foretaket pålegges å iverksette eller oppdatere tiltak i gjenopprettingsplanen når det bryter lovfastsatte krav eller hurtig svekkes økonomisk. Pålegget i § 14-6 tredje ledd, som § 20-5 viser til, kan blant annet gå ut på mer kapital, endret virksomhet, mindre risiko eller begrensninger i bonus og utbytte. § 20-7 lar kravene til planen tilpasses foretakets størrelse, risiko og kompleksitet, og § 20-4 krever at reglene i kapitlet står i rimelig forhold til foretakets størrelse og virksomhet. § 20-8 åpner for avtaler om konsernintern støtte.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →