§ 20-5. Gjenopprettingsplan for banker og kredittforetak
- Foretaket må ha en gjenopprettingsplan med flere tiltak, og den oppdateres minst årlig.
- Finanstilsynet vurderer planen innen seks måneder og kan kreve revisjon og endringer.
- Planen kan ikke bygge på statlig støtte, og konsern må ha plan for hele konsernet.
§ 20-5. Gjenopprettingsplan
- ta høyde for ulike situasjoner med alvorlige makroøkonomiske og finansielle forstyrrelser som kan påvirke foretaket,
- inneholde flere modeller for bruk av tiltak for å gjenopprette foretakets finansielle stilling, og kriterier og prosedyrer som sikrer at tiltakene kan gjennomføres til riktig tid,
- inneholde en analyse av foretakets muligheter for å benytte seg av sentralbankfasiliteter, og hvilke eiendeler som kan kvalifisere som sikkerhet,
- ikke legge til grunn statlig støtte, og
- oppdateres årlig, eller oftere hvis Finanstilsynet pålegger det, og når det har skjedd endringer i foretaket som nødvendiggjør endringer i planen.
Paragrafen krever at hvert foretak har en gjenopprettingsplan: en plan for hvilke tiltak foretaket selv kan sette i verk hvis den finansielle stillingen blir alvorlig svekket. Planen skal gjelde flere krisescenarier og ha alternative tiltak, med kriterier og rutiner som gjør at tiltakene kommer i gang i tide. Foretaket skal også vurdere om det kan låne i sentralbanken, og hvilke eiendeler det kan pantsette. Planen kan ikke forutsette statlig støtte og skal oppdateres minst årlig.
Styret godkjenner planen og sender den til Finanstilsynet. Tilsynet har seks måneder på å vurdere om planen oppfyller kravene, om tiltakene er nok til å rette opp stillingen, og om de kan gjennomføres raskt og med minst mulig skade for kunder, andre foretak og finansiell stabilitet. Finner tilsynet vesentlige mangler, kan det kreve en revidert plan innen tre måneder. Hjelper ikke det, kan tilsynet pålegge endringer i planen og kreve at foretaket foreslår endringer i selve virksomheten. Til slutt kan det gi pålegg etter § 14-6 tredje ledd.
For norske finanskonsern skal morselskapet ha en plan som dekker både konsernet og de enkelte konsernforetakene. Tilsynet kan kreve egen plan for et norsk konsernforetak, og i samråd med tilsynsmyndigheten i et annet EØS-land også for foretak der. Det kan videre kreve oppdaterte registre over finansielle kontrakter og rutiner for å legge frem en oversikt over økonomien raskt. Er det datterforetak i et annet EØS-land, skal vurderingen skje i samråd med tilsynsutvalget for konsernet.
Gjenopprettingsplanen er foretakets egen plan. Finanstilsynets motstykke er krisetiltaksplanen i § 20-6. Etter § 20-11 kan foretaket pålegges å iverksette eller oppdatere tiltak i gjenopprettingsplanen når det bryter lovfastsatte krav eller hurtig svekkes økonomisk. Pålegget i § 14-6 tredje ledd, som § 20-5 viser til, kan blant annet gå ut på mer kapital, endret virksomhet, mindre risiko eller begrensninger i bonus og utbytte. § 20-7 lar kravene til planen tilpasses foretakets størrelse, risiko og kompleksitet, og § 20-4 krever at reglene i kapitlet står i rimelig forhold til foretakets størrelse og virksomhet. § 20-8 åpner for avtaler om konsernintern støtte.
- § 14-6Finanstilsynets pålegg når kapitalkrav brytes
- § 20-6Krisetiltaksplan: Finanstilsynets plan for krisehåndtering
- § 20-11Meldeplikt og pålegg fra Finanstilsynet ved brudd på krav
- § 20-7Forenklede krav til gjenopprettingsplan og krisetiltaksplan
- § 20-4Forholdsmessighet i krisehåndteringsreglene og departementets forskriftsmyndighet