§ 20-3. Krisehåndteringsmyndighet: Finanstilsynets rolle og departementets kontroll

Paragrafen gir Finanstilsynet rollen som krisehåndteringsmyndighet. Det omfatter blant annet planlegging av kriser, fastsetting av minstekrav til konvertibel gjeld, nedskriving av kapital og bruk av krisetiltak. Rollen skal utøves operasjonelt atskilt fra det vanlige tilsynet med bankene og de andre foretakene i kapitlet. Poenget er at den som passer på en bank i vanlige tider, ikke samtidig skal være den som avgjør hvordan den håndteres i krise.

Departementet holder Finanstilsynet i ledebåndet. Tilsynet skal si fra om vedtak og annen bruk av myndigheten. Vedtak som betyr noe for den finansielle stabiliteten, og vedtak om nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital, må godkjennes av departementet før de settes i verk. For systemviktige foretak der Finanstilsynet har det konsoliderte tilsynet, og det er opprettet et kriseutvalg, skal hovedtrekkene i utkast til krisetiltaksplan legges frem for departementet, både før utkastet sendes til kriseutvalget og før den endelige planen sendes.

Bankenes sikringsfond er hjelpeinstans. Fondet skal bistå Finanstilsynet, og tilsynet bestemmer hvilke oppgaver fondet skal ta. I saker der tilsynet skal fatte vedtak, kan det bestemme at fondet skal forberede saken.

Rollefordelingen går igjen i kapitlet. Finanstilsynet lager krisetiltaksplanen for hvert foretak (§ 20-6). Departementet treffer selve vedtaket om krisehåndtering etter § 20-15, og må samtykke før ansvarlig kapital skrives ned etter § 20-14. Kravene til foretakenes egne planer og til proporsjonalitet står i naboparagrafene, blant annet § 20-5 om gjenopprettingsplan og § 20-4 om forholdsmessighet.