§ 20-6 a. Vesentlige hindringer for krisehåndtering av et finansforetak

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Finanstilsynet varsler foretaket når det finner vesentlige hindringer for krisehåndtering.
Foretaket må foreslå tiltak innen fire måneder, og en tidsplan innen to uker hvis kapital- eller minstekrav er årsaken.
Er forslagene for svake, kan tilsynet pålegge blant annet salg av eiendeler eller et holdingforetak.
Plikten til å lage krisetiltaksplan står på vent til forslaget er godkjent eller pålegg er gitt.

Lovteksten ordrett

§ 20-6 a. Vesentlige hindringer for krisehåndtering

(1) Dersom Finanstilsynet ved utarbeidelsen av krisetiltaksplanen etter § 20-6 finner vesentlige hindringer for krisehåndtering, skal foretaket gis melding om dette. Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet underrette krisehåndteringsmyndigheten i vedkommende stat.

(2) Foretaket skal innen fire måneder etter at det har mottatt melding som nevnt i første ledd, oversende til Finanstilsynet forslag om avhjelpende tiltak. Foretaket skal likevel innen to uker foreslå en tidsplan for gjennomføring av tiltak som skal sikre at foretaket oppfyller minstekravet etter § 20-9 og det samlede kapitalbufferkravet etter § 14-3, når det fremgår av meldingen at en vesentlig hindring for krisehåndtering skyldes at foretaket ikke oppfyller disse kravene.

(3) Dersom Finanstilsynet finner at de foreslåtte tiltakene ikke er tilstrekkelige til å redusere eller fjerne hindringene, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om:

å gjennomgå behovet for etablering eller endring av avtaler om konsernintern støtte etter § 20-8, eller utarbeide tjenesteavtaler innad i konsernet eller med tredjeparter til dekning av foretakets kritiske funksjoner,
å begrense maksimalgrenser for risikoeksponering eller enkelte typer av engasjementer,
å oppfylle spesifikke eller faste informasjonskrav som er relevante for krisehåndtering,
å avhende spesifikke eiendeler,
å begrense eller avslutte eksisterende eller planlagt virksomhet,
å begrense eller unnlate å utvikle nye eller eksisterende forretningsområder, eller salg av nye eller eksisterende produkter,
å forenkle strukturen i foretaket eller konsernet for å sikre at kritiske funksjoner kan skilles ut juridisk og operasjonelt fra øvrig virksomhet for å sikre kontinuitet og digital operasjonell motstandsdyktighet,
å etablere et holdingforetak,
å utarbeide en plan for å oppfylle minstekravet etter § 20-9 og det samlede kapitalbufferkravet etter § 14-3,
å utstede konvertibel gjeld for å oppfylle minstekravet etter § 20-9,
å treffe andre tiltak for å oppfylle minstekravet etter § 20-9, herunder reforhandling av avtalevilkår for eksisterende gjeld og kapitalinstrumenter med sikte på at de kan skrives ned eller konverteres etter §§ 20-14 og 20-24, og
dersom foretaket er del av et blandet konsern, etablere et eget holdingforetak for foretaket hvis dette er nødvendig for å kunne krisehåndtere foretaket uten negative virkninger for konsernets øvrige virksomhet.

(4) Foretak som har mottatt pålegg etter tredje ledd, skal innen én måned sende Finanstilsynet en plan for retting i henhold til pålegget.

(5) Når melding etter første ledd er sendt foretaket, suspenderes plikten til å utarbeide krisetiltaksplan etter § 20-6 frem til Finanstilsynet har godkjent foretakets forslag til avhjelpende tiltak etter annet ledd eller gitt pålegg etter tredje ledd.

(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om vesentlige hindringer for krisehåndtering, herunder særlige regler for globalt systemviktige foretak.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 20-6 a

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder det som skjer når Finanstilsynet, mens det lager en krisetiltaksplan, oppdager forhold som vil gjøre en fremtidig krisehåndtering av et foretak vesentlig vanskeligere. Foretaket får beskjed om funnet. Har det en filial med stor aktivitet i et annet EØS-land, varsles krisehåndteringsmyndigheten der. Deretter er det foretaket som må komme med løsninger, ikke tilsynet.

Foretaket har fire måneder på seg til å sende inn forslag til tiltak som fjerner hindringene. Er årsaken at foretaket ikke oppfyller minstekravet til konvertibel gjeld eller det samlede bufferkravet, er fristen mye kortere: to uker for å foreslå en tidsplan. Synes Finanstilsynet at forslagene ikke er gode nok, kan tilsynet gi pålegg. Listen over mulige pålegg er lang. Foretaket kan for eksempel bli bedt om å selge eiendeler, sette tak for hvor mye risiko det tar, skru ned deler av driften eller opprette et holdingforetak (et morselskap som eier andre selskaper). Det kan også bli pålagt å utstede konvertibel gjeld, altså gjeld som kan gjøres om til egenkapital. Har foretaket fått et pålegg, har det én måned på seg til å levere en plan for hvordan det skal rette seg etter det.

Regelen er en forlengelse av § 20-6. Der lager Finanstilsynet en plan for hvilke krisetiltak som kan brukes overfor hvert foretak. Planen skal også vurdere om foretaket kan krisehåndteres med små skader for kunder og finansiell stabilitet, eller om det heller bør avvikles. Det er under dette arbeidet hindringene dukker opp. Så lenge foretaket har fått melding om hindringer, står plikten til å lage krisetiltaksplanen på vent. Pausen varer til Finanstilsynet har godtatt forslaget fra foretaket eller gitt et pålegg.

Paragrafen viser videre til flere andre regler. Minstekravet står i § 20-9 og gjelder summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld. Bufferkravene står i § 14-3 og er ekstra lag med ren kjernekapital utover minstekravet til kapital. Oppfyller foretaket ikke begge samtidig, må det etter § 20-9a straks si fra til Finanstilsynet. Pålegget om å gjennomgå konsernintern støtte knytter seg til § 20-8, som regulerer avtaler om finansiell støtte mellom foretak i samme konsern. Departementet kan gi utfyllende forskrift, blant annet for globalt systemviktige foretak.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →