§ 20-49. Krisehåndtering av norsk filial av utenlandsk foretak

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Departementet kan sette filialer av foretak utenfor EØS under krisehåndtering eller avvikling.
Allmenne interesser må tilsi det, og ett av tre forhold må foreligge, blant annet insolvensbehandling i hjemstaten.
Utvalgte regler om krisehåndtering og avvikling gjelder tilsvarende for filialen.

Lovteksten ordrett

§ 20-49. Filial her i riket av utenlandsk foretak

(1) Departementet kan vedta at filial av foretak etablert utenfor EØS skal krisehåndteres eller avvikles under offentlig administrasjon her i riket når allmenne interesser tilsier dette, samt når:

filialen ikke oppfyller og heller ikke kan ventes å oppfylle de kravene til virksomheten som er fastsatt i konsesjonen eller følger av ellers gjeldende lov- og forskriftsverk, og det ikke er utsikt til at det innen rimelig tid blir truffet tiltak som vil sikre at kravene vil bli etterlevet,
departementet må anta at det utenlandske foretaket ikke kan eller vil være ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser her i riket, eller forpliktelser som utspringer av filialens virksomhet her, etter hvert som de forfaller, eller
det er innledet insolvensbehandling av foretaket i hjemstaten.

(2) Ved krisehåndtering av filialen etter første ledd gjelder bestemmelsene i § 20-15, § 20-18, § 20-20, §§ 20-29 til 20-31 og § 20-34, samt tilhørende forskriftsbestemmelser.

(3) Når hensyn til finansiell stabilitet og andre hensyn som skal ivaretas etter finanslovgivningen, tilsier det, kan departementet bestemme at filialer etablert her i riket av utenlandske foretak, skal settes under krisehåndtering eller avvikles under offentlig administrasjon, og fastsette nærmere regler om dette i forskrift.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 20-49

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder filialer her i landet av utenlandske foretak fra land utenfor EØS. Departementet kan vedta at en slik filial skal krisehåndteres, eller at den skal «avvikles under offentlig administrasjon». Det krever at allmenne interesser tilsier det. I tillegg må ett av tre forhold foreligge: filialen bryter kravene i konsesjonen eller regelverket uten utsikt til snarlig retting, det utenlandske foretaket antas ikke å kunne betale forpliktelsene sine her når de forfaller, eller foretaket er under insolvensbehandling (behandling av et foretak som ikke kan betale gjelden sin) i hjemstaten.

Er en filial først under krisehåndtering, gjelder utvalgte regler fra kapitlet tilsvarende. Det gjelder § 20-15 (vedtak om krisehåndtering), § 20-18 (virkninger av vedtaket), § 20-20 (regler om bruk av krisetiltak), §§ 20-29 til 20-31 (avvikling) og § 20-34 (foretakets kontrakter). Følgelig kan tilsynet blant annet overta styringen fra foretakets organer, stanse nye innskudd og utbetalinger, og hindre at eldre kreditorer tar utlegg i foretakets verdier. Kapitlets grunnregel om at ingen kreditor skal få større tap enn ved avvikling, kommer fra § 20-20.

Tredje ledd gir departementet en videre fullmakt. Når hensynet til finansiell stabilitet og andre hensyn i finanslovgivningen tilsier det, kan departementet bestemme at utenlandske foretaks filialer her skal krisehåndteres eller «avvikles under offentlig administrasjon», og gi nærmere regler i forskrift. Vilkåret her er finansiell stabilitet og andre hensyn, ikke de tre forholdene i første ledd.

Paragrafen skiller seg fra de nærmeste ved at den gjelder foretak utenfor EØS; §§ 20-46 til 20-48 handler om konsern med virksomhet innenfor EØS. § 20-45 krever hensyn til virkninger i andre EØS-stater, og § 20-50 (tilgjengelige midler) åpner rekken av paragrafer om krisetiltaksfondet, som brukes til å gjennomføre krisetiltak.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →