§ 20-48. Krisehåndtering av norsk morselskap i finanskonsern med virksomhet i EØS
- Finanstilsynet skal varsle kriseutvalgets øvrige medlemmer når departementet vedtar krisehåndtering av et norsk morselskap.
- Underretningen kan inneholde en krisehåndteringsplan for hele konsernet.
- Uten plan kan tilsynet treffe beslutninger etter samråd; med plan fastsettes den i fellesskap.
§ 20-48. Krisehåndtering av norsk morselskap for finanskonsern med virksomhet innenfor EØS
- det må ventes at krisetiltakene overfor morselskapet vil medføre at vilkårene for krisehåndtering av konsernforetak i annen EØS-stat også vil være oppfylt,
- det må ventes at krisetiltakene overfor morselskapet alene ikke vil være tilstrekkelige til å stabilisere situasjonen,
- myndigheten ansvarlig for konsernforetak i annen EØS-stat har besluttet at vilkårene for krisehåndtering av foretaket der er oppfylt, eller
- krisetiltakene overfor morselskapet vil medføre særlige fordeler for enkelte av konsernforetakene.
Paragrafen gjelder norske morselskap i finanskonsern med foretak av den typen kapitlet omfatter, for eksempel banker og kredittforetak, og med virksomhet innenfor EØS. Når departementet bestemmer at morselskapet oppfyller vilkårene for krisehåndtering i § 20-15, skal Finanstilsynet gi beskjed til de andre medlemmene i konsernets kriseutvalg.
Underretningen skal si hva departementet har vedtatt, og hvilke krisetiltak Finanstilsynet mener bør settes i verk. Den kan også inneholde en krisehåndteringsplan for hele konsernet, med tiltak for hvert konsernforetak og samordning av dem. Planen kan legges frem når minst ett av flere vilkår er oppfylt. Eksempler er at tiltak mot morselskapet alene ventes å bli for lite til å stabilisere situasjonen, eller at myndigheten i et annet EØS-land allerede har vedtatt krisehåndtering av konsernforetaket der.
Er det ikke lagt frem forslag til plan, kan Finanstilsynet treffe beslutninger etter kapitlet etter å ha rådført seg med kriseutvalgets medlemmer. Ligger det et forslag i underretningen, må planen fastsettes i fellesskap av Finanstilsynet og myndighetene for konsernforetakene den omfatter. Er myndighetene uenige, kan de som er enige, vedta planen med virkning for foretakene i sine land.
Motstykket er § 20-47: der er det et norsk foretak i et konsern med hovedsete i et annet EØS-land, og konsernets myndighet utenfor Norge blir varslet. I § 20-48 legger norske myndigheter opp løpet. Kriseutvalget opprettes etter § 20-46. Vilkårene for å krisehåndtere selve morselskapet står i § 20-15 fjerde ledd: departementet kan vedta det når vilkårene er oppfylt både for morselskapet og for ett eller flere datterforetak, eller når de bare er oppfylt for datterforetak, men konsernet som helhet er eller ventes å bli kriserammet. § 20-53 (bruk av midler ved krisehåndtering av konsern) viser til både denne paragrafen og § 20-47.
- § 20-1Hvem gjelder krisereglene i kapittel 20 for?
- § 20-47Krisehåndtering av norsk foretak i konsern med morselskap i annen EØS-stat
- § 20-46Kriseutvalg for finanskonsern
- § 20-15Vedtak om krisehåndtering av bank eller kredittforetak
- § 20-53Finansiering av krisehåndtering i konsern