§ 20-45. Hensyn til andre EØS-stater ved krisehåndtering

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Ved krisehåndtering skal Finanstilsynet ta hensyn til virkningene i andre EØS-land.
Regelen gjelder både norske foretak med virksomhet ute og utenlandske foretaks virksomhet her.
Forhåndsvarsel, informasjonsutveksling og samråd skal skje så langt det er mulig.

Lovteksten ordrett

§ 20-45. Beslutninger med virkning i annen EØS-stat

(1) Ved krisehåndtering av norsk foretak som driver virksomhet gjennom datterforetak i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet legge tilbørlig vekt på hvilke virkninger beslutninger etter reglene i kapitlet her må antas å få i slik stat, særlig når det gjelder finansiell stabilitet, skatteinntekter, midler i krisetiltaksfond og ordninger for innskuddsgaranti og investorbeskyttelse. Ved krisehåndtering av norsk foretak som har filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet legge tilbørlig vekt på hensynet til finansiell stabilitet i vertsstaten.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet treffer beslutninger som gjelder virksomhet som drives her i riket av filial av foretak eller av datterforetak av foretak som er etablert i annen EØS-stat.

(3) Beslutninger etter første eller annet ledd treffes av Finanstilsynet så vidt mulig etter forhåndsvarsel, utveksling av relevant informasjon og samråd med krisehåndteringsmyndigheten i den eller de EØS-stater som berøres.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 20-45

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder krisehåndtering som får virkninger over landegrensene. Krisehåndterer Finanstilsynet et norsk foretak med datterforetak i et annet EØS-land, må tilsynet ta tilbørlig hensyn til hvordan beslutningene vil slå ut der. Loven nevner blant annet finansiell stabilitet og skatteinntekter. Har foretaket en filial med vesentlig virksomhet i et annet EØS-land, er det stabiliteten i vertsstaten (landet filialen ligger i) som skal tillegges vekt.

Andre ledd snur situasjonen. Regelen gjelder også når Finanstilsynet treffer beslutninger om virksomhet som utenlandske foretak driver her i landet, enten gjennom en filial eller et datterforetak, og foretaket hører hjemme i et annet EØS-land. Da er det virkningene i det landet foretaket kommer fra, som må veies inn.

Tredje ledd beskriver fremgangsmåten. Så langt det lar seg gjøre, skal tilsynet varsle på forhånd, utveksle relevant informasjon og rådføre seg med krisehåndteringsmyndigheten i landene som berøres. Formuleringen «så vidt mulig» viser at tilsynet ikke er bundet i tilfeller der dette ikke er gjennomførbart.

Paragrafen står blant reglene om krisehåndtering av konsern som driver virksomhet i flere land. Etter § 20-46 skal det opprettes kriseutvalg for konsern med morselskap her og filial eller datterforetak i et annet EØS-land. § 20-47 gjelder norske foretak i konsern med hovedsete i et annet EØS-land, og § 20-48 gjelder norske morselskap; i begge tilfeller varsles kriseutvalgets medlemmer. § 20-49 gjelder filialer her av foretak utenfor EØS. Paragrafen her utfyller reglene med en generell plikt til å veie virkningene i andre stater. Klageregelen i § 20-44 gjelder beslutninger Finanstilsynet har truffet som krisehåndteringsmyndighet, og kan dermed også omfatte beslutninger etter denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →