§ 19-5. Når et innskudd regnes som utilgjengelig

Paragrafen avgjør når et innskudd regnes som utilgjengelig. Dette tidspunktet setter garantiordningen i gang, fordi beløpet regnes ut på denne dagen etter § 19-6, og fristen for utbetaling etter § 19-7 løper derfra. Første ledd har to hovedveier. Den ene er at innskyteren er stengt ute fra pengene ved et offentlig vedtak. Det kan skje ved avvikling under offentlig administrasjon, ved at Finanstilsynet bestemmer at foretaket ikke kan betale ut til innskytere, eller ved en annen tilsvarende beslutning.

Den andre veien er at banken rett og slett ikke betaler. Mener Finanstilsynet at et forfalt innskudd ikke er tilbakebetalt, og at foretakets økonomi tilsier at det verken kan eller vil klare det, regnes innskuddet som utilgjengelig. Etter annet ledd må tilsynet ta stilling senest fem arbeidsdager etter at det ble kjent med at banken ikke har betalt. Eksempel: banken svarer ikke når en kunde krever et forfalt innskudd utbetalt. Melder saken seg for tilsynet, må det avgjøre spørsmålet raskt.

De offentlige vedtakene er regulert andre steder. Etter § 20-29 skal departementet vedta avvikling under offentlig administrasjon når vilkårene for krisehåndtering delvis er oppfylt, men allmenne interesser ikke tilsier at foretaket bør krisehåndteres. Foretaket må da føye «Under offentlig administrasjon» til navnet sitt. Etter § 20-18 kan Finanstilsynet ved krisehåndtering bestemme at foretaket ikke kan betale ut til innskytere og andre kreditorer. Begge vedtak kan dermed sette garantien i gang.

Paragrafen ligger midt i kapittelets rekke av regler. § 19-3 sier hva som er et innskudd, og § 19-4 hvor mye som er garantert per innskyter. § 19-8 gjelder utbetaling for filial i annen EØS-stat, og der omregnes innskudd i norske kroner etter kursen den dagen innskuddet ble utilgjengelig. § 19-2 avgjør hvem som må være medlem, og § 19-9 hvordan ordningen har midler til å betale.