§ 19-6. Beregning av utbetalinger fra innskuddsgarantien

Paragrafen sier hvordan beløpet som skal utbetales til hver innskyter, finnes. Regnestykket gjøres på den dagen innskuddet ble utilgjengelig, jf. § 19-5. Det gjelder også innskudd som en filial i en annen EØS-stat har mottatt i vertslandets valuta og ikke har vekslet til norske kroner. Det er altså saldoen på skjæringsdagen som teller, ikke saldoen på et senere tidspunkt.

Andre ledd handler om innskyterens egen gjeld til banken. Utgangspunktet er at den ikke trekkes fra ved beregningen. Eksempel: en kunde har både innskudd og et forfalt lån i samme bank. Da beregnes utbetalingen ut fra hele innskuddet, opp til grensen i § 19-4, og ikke innskudd minus lån. Unntaket gjelder forpliktelser som var forfalt før skjæringsdagen, forutsatt at innskyteren og banken i en særskilt avtale før innskuddet ble gjort, har avtalt at banken kan motregne ved utbetaling, og at forpliktelsen er angitt i avtalen.

Tredje ledd gjelder filialer her i landet av utenlandske kredittinstitusjoner som er medlem etter § 19-2 annet ledd. Ved utbetaling skal det gjøres fradrag for den delen av innskuddene som er dekket av hjemstatens ordning. Slike filialer kan bli medlem hvis hjemlandets dekning er svakere enn den norske. Fradraget hindrer at innskyteren får dekket samme innskudd to ganger, både fra hjemlandets ordning og fra den norske.

Beregningen henger sammen med flere andre regler. § 19-3 avgjør hva som regnes som innskudd, og § 19-4 hvor mye som er garantert. § 19-7 setter fristen for å gjøre garanterte innskudd tilgjengelige, og § 19-8 sørger for utbetaling gjennom en ordning i en annen EØS-stat, med omregning av kroner til vertslandets valuta. § 19-9 og § 19-10 sikrer at ordningen har midler til utbetalingene, og § 19-2 avgjør hvem som må være medlem.