§ 5-18. Bankens plikt til å varsle samskyldnere

Paragrafen pålegger banken å holde samskyldnerne (de som hefter sammen for lånet) orientert når noe går galt. Alle varsler skal være skriftlige. Tre typer situasjoner er dekket: endringer i sikkerhet og gjeldsforsikring, mislighold og lengre betalingsutsettelse.

Det første gjelder sikkerhet og forsikring. Faller en forutsatt sikkerhet bort, blir den ikke stilt, eller blir gjeldsforsikringen ikke tegnet, skal banken varsle uten ugrunnet opphold. Henvisningen går til § 6-2, som gjelder varsel til kausjonister (de som garanterer for lånet). Der skal banken også varsle i god tid dersom dekningen i en tegnet gjeldsforsikring kan falle bort eller endres vesentlig.

Det andre er mislighold. Banken må sende skriftlig varsel om at lånet ikke betales som avtalt, og deretter holde samskyldneren informert om hvordan saken utvikler seg. Har samskyldneren grunn til å tro at forholdet er brakt i orden, oppstår det en ny varslingsplikt hvis en senere betaling uteblir.

Det tredje er utsettelse. Avtaler banken og en låntaker å utsette avdrag eller renter i mer enn tre måneder, skal de andre varsles uten ugrunnet opphold. Det samme gjelder når det inntrer omstendigheter som § 6-3 fjerde ledd nevner: kredittkunden er død, det er åpnet gjeldsforhandling eller konkurs, eller kunden har søkt om gjeldsordning.

Varslingen har betydning for hvor mye samskyldneren til slutt kan bli krevd for. § 5-21, som regulerer reduksjon og bortfall av samskyldnerens gjeldsansvar, viser til denne paragrafen. Bestemmelsen står sammen med § 5-17 om ansvarsfordeling, § 5-19 om retten til opplysninger og § 5-20 om frigivelse av sikkerhet, og virkeområdet er avgrenset i § 5-16. Eksempel: Banken og hovedlåntakeren avtaler utsettelse utover tre måneder. Da må den andre samskyldneren få skriftlig beskjed uten ugrunnet opphold.