§ 3-58. Plikter for finansmeglere og andre som formidler finansoppdrag
- Formidlere har begrensninger på hvem de kan ta betalt av, og uavhengige rådgivere kan bare ta betalt av oppdragsgiveren.
- Megleren skal skaffe dokumentasjon og opplysninger, og fraråde avtale når det er tvil om at en part kan oppfylle.
- Regler om forsikring og klientkonto fra andre lover gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 3-58. Særskilte plikter ved finansoppdrag
- Det skal fremskaffes dokumentasjon som er nødvendig for at en avtale skal kunne komme i stand, og partene skal meddeles alle kjente opplysninger som må antas å ha betydning ved vurderingen av om avtalen skal inngås, herunder skal nødvendige opplysninger til bruk ved kredittvurdering og ved beregning av den effektive renten videreformidles til tjenesteyteren.
- Oppdragsgiveren skal frarådes å bruke en tjenesteyter og tjenesteyteren skal frarådes å inngå avtale med en kunde hvis det er tvilsomt om tjenesteyteren eller kunden vil være i stand til å oppfylle sine plikter etter finansavtalen.
- Oppdragsforetaket skal innenfor rammen av finansoppdraget sørge for at tjenesteyterens plikter overfor kunden blir oppfylt, så langt disse ikke er oppfylt av en tjenesteyter som er underlagt krav om meldeplikt eller særskilt tillatelse som nevnt i § 1-2 sjette ledd.
Paragrafen gjelder finansoppdrag, altså formidling av finansielle tjenester mellom en kunde og en tjenesteyter. Første ledd handler om hvem formidleren kan ta betalt av. En finansagent kan ikke motta godtgjørelse fra andre enn den som har gitt oppdraget. Andre oppdragsforetak kan ta imot vederlag fra tjenesteyteren bare hvis de har sett på et flertall av tilgjengelige tjenester i markedet for den aktuelle produktkategorien. Foretak som gir uavhengig rådgivning, kan bare ta betalt av oppdragsgiveren, og må avstå fra oppdrag der egne personlige eller økonomiske interesser kan komme i konflikt med oppdragsgiverens.
Annet ledd legger tilleggsplikter på oppdragsforetaket. Megleren skal sørge for dokumentasjonen som trengs for at avtalen kan komme i stand, og sørge for at partene får vite alt som er kjent og kan påvirke om avtalen inngås. Opplysninger som trengs til kredittvurdering og til beregning av effektiv rente (samlet lånekostnad i prosent) skal sendes videre til tjenesteyteren. Er det tvilsomt om tjenesteyteren eller kunden vil kunne oppfylle sine plikter, skal megleren fraråde å gå videre med avtalen. Oppdragsforetaket har også ansvar for at kunden får det tjenesteyteren skylder, innenfor rammen av oppdraget, med mindre en tjenesteyter med tillatelse eller meldeplikt allerede har gjort det.
Tredje ledd trekker inn regler fra andre lover. Oppdragsforetak som ikke faller under låneformidlingsloven, følger tilsvarende reglene i den loven om forsikringsplikt, så langt de passer. Låneformidlingsloven krever at foretaket har forsikring i et selskap med hovedsete og tillatelse i en EØS-stat. Forsikringsselskapet er ansvarlig overfor den skadelidte når kravet fremsettes, og forsikringen skal dekke krav som fremsettes inntil fem år etter at virksomheten er avsluttet. Klientmidler, altså penger som formidleren holder på vegne av andre, følger tilsvarende reglene i forsikringsformidlingsloven: de skal straks settes inn på en klientkonto som er skilt fra foretakets egne midler.
Paragrafen har grenser. § 3-56 sier at § 3-57 og denne paragrafen ikke gjelder for tjenester som omfattes av verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven eller folkefinansieringsloven. Kapittel 3 gjelder dessuten for kunder som ikke er forbrukere bare for tjenester som krever tillatelse eller meldeplikt, jf. § 1-2 sjette ledd, og formidling av dem. I tillegg krever § 3-57 at en finansmegler ivaretar partenes interesser i samsvar med god meglerskikk og ikke opptrer slik at det skapes tvil om uavhengigheten.
Eksempel: en megler formidler et lån mellom en kunde og en tjenesteyter og ser at kunden neppe vil klare å betjene lånet. Da skal oppdragsgiveren frarådes å bruke tjenesteyteren, eller tjenesteyteren frarådes å inngå avtalen.