§ 3-57. Finansmeglerens krav til uavhengighet
- Finansmegleren skal ivareta begge parters interesser og ikke gi grunn til tvil om uavhengigheten.
- Oppdragets art, partenes stilling og meglerens egne interesser er sentrale momenter.
- Interessene til konsernselskaper, ansatte og nærstående regnes som foretakets egne.
- Paragrafen gjelder ikke for tjenester omfattet av verdipapirhandelloven og lignende lover.
§ 3-57. Krav til finansmegleres uavhengighet mv
- andre foretak i samme konsern
- ansatte meglere og rådgivere, ledende ansatte og tillitsvalgte i foretaket
- nærstående til foretaket eller til en som er nevnt i bokstav a eller b.
Paragrafen stiller krav til finansmeglere, altså mellommenn i finansavtaler. En megler skal ivareta begge parters interesser på en betryggende måte og følge god meglerskikk. Megleren skal ikke opptre slik at det kan skapes tvil om at han eller hun er et uavhengig mellomledd. Det er ikke nok å være uavhengig i realiteten, det må heller ikke se ut som noe annet.
Ved vurderingen av uavhengigheten skal det særlig legges vekt på hva slags oppdrag det gjelder, hvilken stilling partene har, og hvilke interesser megleren selv har. Loven sier videre at interessene til andre foretak i samme konsern regnes som meglerforetakets egne. Det samme gjelder ansatte meglere og rådgivere, ledende ansatte og tillitsvalgte i foretaket, og personer som står dem nær. Et eksempel med lovens roller: meglerforetaket er del av samme konsern som en av tjenesteyterne. Konsernets interesser teller da som meglerens egne interesser ved vurderingen.
Paragrafen gjelder ikke for tjenester som allerede er dekket av verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven eller folkefinansieringsloven. Det følger av § 3-56, som har forholdet til andre lover og definisjoner i tittelen og som er ført opp som en paragraf som viser hit.
§ 3-58 supplerer med særskilte plikter ved finansoppdrag. Der kan en finansagent ikke motta godtgjørelse fra andre enn oppdragsgiveren. Andre oppdragsforetak kan bare motta vederlag fra tjenesteyteren hvis de har vurdert et flertall av tilgjengelige tjenester i markedet. Uavhengig rådgivning kan ikke kreve vederlag fra andre enn oppdragsgiveren. Kravene i § 3-57 og § 3-58 utfyller hverandre, men de er ikke like.