§ 3-55. Tilsyn med finansavtaleloven: Forbrukertilsynet og Markedsrådet

Paragrafen sier hvem som fører tilsyn med at næringsdrivende tjenesteytere følger loven. Det er Forbrukertilsynet og Markedsrådet, og oppgaven er begrunnet i hensynet til forbrukerne. Tilsynet utføres etter reglene i markedsføringsloven, med mindre annet følger av forskrift eller av tredje ledd. Finanstilsynets egen tilsynsrolle er ikke begrenset av denne paragrafen.

En tjenesteyter kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlig eller uaktsom overtredelse, men bare hvis overtredelsen er vesentlig eller har skjedd flere ganger. Gebyret betales av den tjenesteyteren vedtaket rettes mot. Kongen kan gi nærmere regler om tilsynskompetansen, om forholdet til andre tilsynsorgan og om utmåling av gebyr. Et eksempel med lovens roller: en tjenesteyter bryter samme regel gjentatte ganger av uaktsomhet. Da kan overtredelsesgebyr være aktuelt.

Markedsføringsloven § 32 sier at Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal kontrollere næringsdrivendes handelspraksis og avtalevilkår. De er faglig uavhengige organer, og verken Kongen eller departementet kan styre dem i enkeltsaker. Markedsføringsloven § 41 gjelder tvangsmulkt, en økonomisk sanksjon som må betales hvis et vedtak ikke følges. Den kan fastsettes som løpende mulkt eller som engangsbeløp, og skal ikke gjøre det lønnsomt å overtre vedtaket.

Tredje ledd trekker inn finanstilsynsloven §§ 2-4 til 2-7 for ansatte i Forbrukertilsynet og medlemmer av Markedsrådet, så langt de passer. Reglene gjelder blant annet forbud mot å være ansatt i foretak under tilsyn og begrensninger i å eie og handle finansielle instrumenter utstedt av dem. De gjelder også plikt til å melde om lån og kausjon fra slike foretak, og taushetsplikt om kunders forhold. Ufravikelighet i § 1-9 er ført opp som en paragraf som viser hit.