§ 2-9. Tilbakebetaling av kredittbeløp

Paragrafen sier hvordan en kreditt gjøres opp. Betaler du ned lånet, skal du dekke renter, gebyrer og andre kostnader fram til og med dagen du betaler. Unntaket er førtidig tilbakebetaling av fastrentekreditt, som § 2-10 regulerer. Hovedregelen ellers er at utlåneren kan kreve lånet med påløpte renter og kostnader betalt tilbake når han ønsker det, med mindre noe annet er bestemt. Skyldneren kan også betale hele eller deler av beløpet før avtalt tid.

Tredje ledd løser en praktisk floke. Betaler skyldneren et avdrag eller en annen delbetaling uten å si hva den gjelder, og sammenhengen ikke tilsier noe annet, regnes betalingen mot det eldste kravet som har forfalt etter kredittavtalen. Eksempel: Skyldneren sender inn et beløp uten merknad, og to avdrag er forfalt. Beløpet går da til det avdraget som forfalt først.

Fjerde ledd viser til forsinkelsesrenteloven. Den gjelder når betaling i tilknytning til kredittavtalen kommer for sent, med mindre avtalen har vilkår som er bedre for skyldneren. Ved boliglån får skyldneren nytte av forsinkelsesrentelovens § 4 selv om han ikke er forbruker. Den paragrafen sier at forsinkelsesrenten kan lempes (settes ned) hvis skyldneren hadde rimelig grunn til å nekte å betale. Ellers kan fordringshaveren ikke kreve andre gebyrer eller gjennomsnittsberegnede tapsposter enn inkassoloven åpner for, og reglene kan ikke fravikes til skade for skyldneren.

§ 2-10 gir kreditor rett til å kreve dekket tap ved førtidig tilbakebetaling av fastrentekreditt, hvis avtalen sier det. Skyldneren hefter ikke for mer enn rentene som ellers ville vært betalt. Dersom kreditor kan kreve tapsdekning, skal skyldneren i samme grad få godskrevet gevinst kreditor oppnår. § 2-11 og § 2-12 gjelder etter at kravet er betalt: skyldneren og kausjonisten skal få skriftlig bekreftelse, og kreditor skal sørge for at pant og annen sikkerhet slettes eller frigis, med mindre noe annet er avtalt.