§ 2-4. Hvem kan utstede elektroniske penger?
- Bare banker, kredittforetak, e-pengeforetak og finansieringsforetak med tillatelse kan utstede elektroniske penger, i tillegg til enkelte utenlandske foretak.
- Elektroniske penger er elektronisk lagret verdi med krav mot utstederen som andre enn utstederen godtar som betaling.
- Departementet kan presisere og gi unntak i forskrift.
§ 2-4. Utstedelse av elektroniske penger
Paragrafen forbeholder utstedelse av elektroniske penger for foretak med tillatelse. Norske banker, kredittforetak, e-pengeforetak og finansieringsforetak kan gjøre det når de har konsesjon. Utenlandske kredittinstitusjoner og e-pengeforetak kan også utstede, hvis loven gir dem adgang til å drive slik virksomhet her.
Andre ledd definerer elektroniske penger. Det er en pengeverdi som er lagret elektronisk og gir kunden et krav mot utstederen. Den må være utstedt etter at utstederen har mottatt penger, og formålet må være å gjøre betalingstransaksjoner. I tillegg må andre foretak enn utstederen godta den som betalingsmiddel. Et gavekort som bare kan brukes hos utstederen selv, oppfyller ikke det siste vilkåret.
Med betalingstransaksjoner menes handlinger som betaleren eller betalingsmottakeren setter i gang for å sette inn, overføre eller ta ut betalingsmidler. Definisjonen står i finansavtaleloven § 1-5 sjette ledd, og lovteksten henviser dit. Finansavtaleloven bruker på sin side begrepet elektroniske penger i sin definisjon av betalingsmidler og viser tilbake til andre ledd i denne paragrafen. De to lovene låner altså definisjoner av hverandre.
Tredje ledd gir departementet myndighet til å gi regler om hva som skal regnes som elektroniske penger og hva som ikke skal, og om selve utstedelsen. Departementet kan også fritte enkelte e-pengeforetak helt eller delvis for reglene om e-pengeforetak i loven.
Paragrafen står i rekken av bestemmelser som reserverer bestemte typer virksomhet for foretak med tillatelse: utlån i § 2-1, innskudd i § 2-2, betalingstjenester i § 2-3, valuta i § 2-5 og forsikring i § 2-6. Konsesjonen for bank i § 2-7 og for kredittforetak i § 2-8 omfatter begge utstedelse av elektroniske penger som en mulig tilleggsvirksomhet.
Eksempel: En bank utsteder elektroniske penger som kunder kan bruke hos flere butikker. Verdien lagres elektronisk, kunden har krav på banken, og butikkene godtar den som betaling. Da er det elektroniske penger etter paragrafen.