Hva betyr det at ekteskapet ikke anerkjennes i Norge?

Hvorfor et ekteskap ikke anerkjent i Norge kan være gyldig i utlandet

Utgangspunktet i ekteskapsloven § 18 a er at et ekteskap som er gyldig der det ble inngått, også gjelder i Norge. Unntakene er få, men de rammer mange familier som søker familieinnvandring:

• Ekteskapet ville åpenbart virke støtende på norsk rettsorden.
• En av dere var norsk borger eller fast bosatt i Norge, og en av dere var under 18 år, var allerede gift, ikke var til stede under vielsen, eller dere er søskenbarn eller nærmere i slekt. Dette står i § 18 b.
• Ingen av dere hadde tilknytning til Norge, men en av dere var under 18 år. Dette står i § 18 c.

Resultatet er det jurister kaller et haltende ekteskap. Dere er gift i ett land og ikke i et annet. Det er dette som skaper de praktiske problemene.

Hva det betyr for familieinnvandring

UDI krever at et ekteskap inngått i utlandet er anerkjent i Norge. Er det ikke det, finnes det ikke noe ekteskap som kan gi rett til tillatelse etter utlendingsloven § 40. Søknaden som ektefelle blir avslått, uansett hvor lenge dere har vært sammen og om dere har barn.

Avslaget sier ikke noe om forholdet deres. Det sier bare at grunnlaget dere søkte på, ikke finnes i norsk rett. Andre veier kan fortsatt være åpne. Den vanligste er å gifte seg på nytt etter norske regler. Den som bor i utlandet, kan også søke om tillatelse for å komme til Norge og gifte seg her, etter utlendingsloven § 48.

Hva det betyr for Folkeregisteret, barn og arv

Folkeregisteret registrerer ikke et ekteskap som ikke er anerkjent. Dere står oppført som ugifte. Det kan få følger på flere områder enn mange regner med.

Det første gjelder barn. Etter barnelova § 3 er far den mannen mor er gift med ved fødselen. Når ekteskapet ikke anerkjennes, er dere ikke gift i norsk rett, og farskapet følger ikke automatisk av ekteskapet. Farskapet må da erklæres eller fastsettes på annen måte, slik det gjøres for ugifte foreldre.

Det andre gjelder arv og økonomi. Ektefellers rett til arv og reglene om deling av formue ved skilsmisse bygger på at dere er gift. Uten anerkjennelse har dere ikke disse rettighetene overfor hverandre etter norsk rett.

Det tredje gjelder ytelser og skatt som avhenger av sivilstand. Der regelverket skiller mellom gifte og ugifte, blir dere behandlet som ugifte.

Kan dere gifte dere med andre?

Dette er punktet der et ikke anerkjent ekteskap ikke er det samme som intet ekteskap. Etter ekteskapsloven § 4 andre ledd gjelder forbudet mot å gifte seg mens et tidligere ekteskap består, også for et utenlandsk ekteskap som ikke er anerkjent. Ingen av dere kan derfor gifte seg med en annen i Norge før ekteskapet er oppløst, med mindre statsforvalteren gir tillatelse fordi særlige grunner taler for det.

Samme paragraf sier at dere kan gifte dere med hverandre på nytt, hvis lovens øvrige vilkår er oppfylt. Det er den enkleste løsningen når grunnen til at ekteskapet ikke ble anerkjent, var at en av dere ikke var til stede, eller at en av dere var under 18 år og nå er voksen.

Når statsforvalteren kan anerkjenne ekteskapet likevel

Statsforvalteren kan etter begjæring anerkjenne et ekteskap som rammes av § 18 b, når sterke grunner taler for det. For ekteskap etter § 18 c, der ingen av partene hadde tilknytning til Norge, er det en egen regel. Statsforvalteren kan anerkjenne ekteskapet hvis begge nå er over 18 år, begge var over 16 år ved vielsen, og den som var mindreårig, ønsker at ekteskapet skal anerkjennes. Les mer om hvordan reglene brukes i artikkelen om ekteskap inngått i utlandet som kan være ugyldige i Norge.

Kort oppsummert

• Et ekteskap som ikke er anerkjent i Norge, regnes ikke som et ekteskap her, selv om det er gyldig i vielseslandet.
• Dere kan ikke få familieinnvandring som ektefeller, og ekteskapet registreres ikke i Folkeregisteret.
• Farskap følger ikke automatisk, og dere har ikke ektefellers arverett etter hverandre.
• Ingen av dere kan gifte seg med en annen uten tillatelse, men dere kan gifte dere med hverandre på nytt hvis vilkårene er oppfylt.