§ 8-8. Klageorgan for tvister med eiendomsmeglere

Paragrafen gjelder tvister mellom meglere og kundene deres. Kongen kan godkjenne et klageorgan som behandler slike saker. Organet må være opprettet ved avtale mellom organisasjoner på begge sider: én eller flere som representerer meglerforetak og advokater, og én eller flere som representerer aktørene i eiendomsmarkedet. Klageorganet kan behandle saker mellom foretaket eller advokaten og selger, kjøper eller andre interessenter.

Kongen kan i forskrift regulere hvordan klageorganet arbeider. Det kan gjelde hvem som kan klage, hvilke vilkår som må være oppfylt for at en sak tas opp, og hvilken virkning avgjørelsen får mellom partene. Forskriften kan også si noe om forholdet til domstolene, for eksempel om en sak kan gå rett til tingretten, og om avgjørelsene skal ha tvangskraft og rettskraft (kunne fullbyrdes og stå fast). Videre kan den regulere hvordan ordningen passer sammen med annen lovgivning om tvisteløsning utenom domstolene, og gi regler om opplysningsplikt overfor kunder og andre interessenter.

Loven pålegger ikke noen å opprette et klageorgan, den gir bare Kongen adgang til å godkjenne ett. Eksempel: En selger er uenig med et meglerforetak. Finnes det et godkjent klageorgan, kan saken behandles der, og forskriften avgjør hvem som kan klage og om saken kan gå direkte til tingretten. Hva som regnes som eiendomsmegling, defineres i § 1-2. Det omfatter blant annet salg av fast eiendom, eierseksjoner og borettslagsandeler, og også oppgjør.

Et klageorgan har betydning for andre paragrafer. Ifølge § 8-3 kan Finanstilsynet forby en advokat å drive eiendomsmegling hvis et pålegg om å melde seg inn i en klageordning utenom domstolene ikke er oppfylt innen fristen. Paragrafen står i kapittelet om tilsyn og sanksjoner, ved siden av suspensjon (§ 8-7), overtredelsesgebyr (§ 8-9) og straff (§ 8-10). Regelen om fravikelighet utenfor forbrukerforhold i § 1-3 viser hit.