§ 39 a. Forbud mot designinngrep

Paragrafen gir domstolene adgang til å forby videre eller kommende designinngrep. Den rammer to grupper. Den første er den som allerede har krenket en annens rett etter loven, eller hjulpet til med det. Vedkommende kan forbys å gjøre det igjen. Vedkommende kan forbys å gjennomføre handlingen. Forbudet gis ved dom. Paragrafen virker altså både bakover, mot gjentakelse, og fremover, mot en handling som står for døren.

Eksempel: En rettighetshaver oppdager at en annen har brukt designen uten samtykke. Retten kan forby vedkommende å gjøre det igjen. Har en annen ennå ikke gjort inngrep, men har gjort store forberedelser og opptrer slik at inngrep er å vente, kan retten forby selve gjennomføringen.

Forbudet er ett av flere virkemidler. § 40 gir rettighetshaveren vederlag og erstatning når inngrepet var forsettlig eller uaktsomt. § 41 lar retten pålegge forebyggende tiltak mot produkter som utgjør inngrep, for eksempel tilbakekalling eller ødeleggelse, etter en forholdsmessighetsvurdering. § 41 a åpner for at retten i helt særlige tilfeller gir tillatelse til fortsatt utnyttelse i stedet for tiltak etter § 39 a og § 41, mot rimelig vederlag. Tillatelsen er forbeholdt en inngriper som var i aktsom god tro. § 41 b lar retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles for inngriperens regning, også når forbudet gjelder en handling som ennå ikke er gjennomført. § 42 gjør reglene gjeldende også for utnyttelse i tiden mellom at søknadsdokumentene blir offentlige og at registreringen kunngjøres, hvis søknaden fører til registrering. Etter § 43 kan en sivil inngrepssak ikke bygge på at registreringen er ugyldig før det er avsagt dom eller Patentstyret har avgjort saken endelig. Straff for designinngrep er bøter eller fengsel i inntil ett år (§ 44). § 58 om virkningene av en internasjonal designregistrering viser også hit.