§ 39. Domstolsprøving av avgjørelser fra Klagenemnden

Paragrafen regulerer når en avgjørelse fra Klagenemnden kan bringes inn for domstolene. Hovedregelen i første ledd er at man må ha brukt klageretten først, og at Klagenemnden har avgjort klagen. Domstolene er altså ikke en snarvei forbi klagebehandlingen. Unntaket er søksmål om ugyldighet eller overføring etter §§ 25 og 30, som ikke berøres. Annet ledd gir den parten som tapte hos Klagenemnden, adgang til å gå til domstolene. Søksmålet må reises innen to måneder fra meldingen om avgjørelsen ble sendt. Meldingen skal opplyse om denne fristen. Saksøkte er staten ved Klagenemnden.

Tredje ledd stenger døren for to grupper avgjørelser. Den første er saker der Klagenemnden har tatt stilling til en administrativ overføring av søknad eller registrering. Den andre er avvisning eller avslag på et krav om administrativ oppheving, og de tilfellene der nemnden lar Patentstyrets avvisning eller avslag stå. Slike avgjørelser kan ikke prøves av domstolene. Døren er likevel ikke helt lukket. Første ledd sier at retten til å reise søksmål om ugyldighet eller overføring etter §§ 25 og 30 består. Det åpner for at et spørsmål om ugyldighet eller overføring kan bringes inn som et eget søksmål. Eksempel: En søker taper klagen på en designsøknad hos Klagenemnden. Søkeren har da to måneder på seg til å reise søksmål mot staten ved Klagenemnden.

Paragrafen bygger videre på §§ 36 til 38. § 36 gir klagerett for søkeren i søknadssaker, for den som taper en sak om oppheving, og for innehaveren når en innføring oppheves. § 37 setter en klagefrist på to måneder, og § 38 regulerer behandlingen av klagen. Søksmålsfristen etter denne paragrafen er også to måneder. Etter § 25 kan en registrering oppheves av Patentstyret eller kjennes ugyldig av en domstol, og § 30 gir adgang til søksmål om overføring for domstolene. Begge er selvstendige veier til domstolene ved siden av søksmål mot Klagenemnden. § 46 (tvungent verneting) og § 50 (fristoversitting) viser tilbake til denne paragrafen.