§ 7-5. Plikt til oppfyllelse eller sikkerhet i konkurs

Dekningsloven·LOV-1984-06-08-59

Kort oppsummert

Motparten kan kreve oppfyllelse eller sikkerhet når boet trer inn eller avtalen løper videre under gjeldsforhandling.
Det som allerede har rettsvern, kan det ikke kreves ekstra sikkerhet for.
Retten kan utvide sikkerhetskravet hvis motparten ellers ikke er godt nok beskyttet.
Urimelig tyngende sikkerhetsavtaler kan settes til side av retten.

Lovteksten ordrett

§ 7-5. Plikt til å oppfylle eller stille sikkerhet

Trer konkursboet inn i skyldnerens avtale, eller skal en avtale løpe videre etter åpning av gjeldsforhandling, og er tiden for hel eller delvis oppfyllelse fra den annen parts side kommet, kan den annen part kreve at en tilsvarende del av avtalen oppfylles eller dersom henstand er gitt, at det stilles sikkerhet for slik oppfyllelse. Samme rett har den annen part som har levert en ytelse, dersom ytelsen kunne vært krevd tilbake om konkursboet ikke var trådt inn i avtalen, eller dersom avtalen løper videre etter åpning av gjeldsforhandling. Sikkerhet kan ikke kreves stilt for den del av motytelsen som den annen part allerede har oppnådd rettsvern for.

Angår avtalen en løpende ytelse til skyldneren, og skal vederlaget leveres etterskuddsvis for en periode om gangen, skal sikkerheten til enhver tid dekke den først forfalte termin for så vidt denne gjelder tiden etter åpning av konkurs eller gjeldsforhandling.

Finner retten at en sikkerhetsstillelse etter reglene i de foregående ledd ikke gir den annen part tilstrekkelig beskyttelse, kan den bestemme at det skal stilles sikkerhet også før den annen parts oppfyllelsestid er kommet eller i videre omfang enn nevnt.

Avtaler som skyldneren og den annen avtalepart har truffet om plikt til å stille sikkerhet, kan settes til side av retten dersom de er urimelig tyngende for konkursboet eller skyldneren under gjeldsforhandling.

Kilde: Lovdata — Dekningsloven § 7-5

Hva betyr dette?

Når boet trer inn i en avtale, eller avtalen løper videre fordi skyldneren er under gjeldsforhandling, får motparten et krav på å få sin del av avtalen oppfylt etter hvert som tiden for det kommer — eller, dersom det er gitt henstand, krav på sikkerhet for at oppfyllelsen vil skje. Har motparten allerede levert noe uten å ha fått betalt, gjelder samme rett dersom ytelsen kunne vært krevd tilbake hvis boet ikke hadde trådt inn, eller dersom avtalen løper videre under gjeldsforhandlingen. Det som motparten allerede har sikret seg rettsvern for, kan det ikke i tillegg kreves sikkerhet for. Gjelder avtalen betaling etterskuddsvis for en løpende ytelse, skal sikkerheten hele tiden dekke den nærmest forfalte terminen, for den delen som knytter seg til tiden etter at konkurs eller gjeldsforhandling ble åpnet.

Retten kan gå lenger enn dette dersom den vanlige sikkerhetsstillelsen ikke gir motparten god nok beskyttelse — da kan den bestemme at sikkerhet skal stilles allerede før motpartens egen oppfyllelsestid er inne, eller i et større omfang enn loven ellers legger opp til. Samtidig er ikke avtalte sikkerhetskrav automatisk bindende: har skyldneren og motparten på forhånd avtalt en plikt til å stille sikkerhet som viser seg urimelig tyngende for boet eller for skyldneren under gjeldsforhandling, kan retten sette avtalen til side. Dette gir en viss balanse mellom motpartens behov for trygghet og hensynet til boets øvrige kreditorer.

Paragrafen er en direkte forlengelse av inntredensretten i § 7-3 og § 7-4 om virkningen av at boet trer inn, og av § 7-3a og § 7-4a om avtaler som løper videre under gjeldsforhandling. Etterleves ikke plikten til å oppfylle eller stille sikkerhet, følger konsekvensen av § 7-7, som gir motparten rett til å heve avtalen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i dekningsloven →